Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Om friksjon, av S. Stensholt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
EP
Å
ty
på
klemmes mer eller mindre fast til. Det
øverste har en arm av ca. 1 meters leng-
dé, og denne har ytterst en skål som vi kan
sette lodder på. På begge sider av armen
har vi stoppeklosser forat vi ikke skal ri-
-sikere at det hele sveiver rundt. Når vi nu
belaster skålen med lodder slik at armen
blir stående nøiaktig vannrett, mens aksen
dreier sig rundt, må friksjonskrafien (W)
være lik den kraft (K) som motoren vder
ved periferien av aksen. Er vekten av lod-
dene på skålen P, armens lengde I og ra-
dien i aksen R. har vi efter momentsatsen:
WXRP X li
Altså friksjonskraften W = Pr = K, da
W og K er like store (men motsatt rettet).
Under en omdreining av aksen som krever
en tid T, har friksjonskraften virket langs
en vei så lang som aksens omkrets: 2 X
3,14 X R. Man får da effekten av moto-
ren ved å dividere det utførte arbeide,
kraft X vei, med den tid dette har krevet.
Her blir det altså:
WX2X314XB
T å
PXEX2AX3AKR 2X514XP XI
q Vet T
Måler vi da P i kilogram, I i meter og
Effekten =
T i sekunder, får vi effekten i kilogram-
meter pr, sekund. Dividerer vi dette tall
med 75, får vi effekten i hestekrefter.
Ved friksjon mellem faste stoffer vil
friksjonskraften være uavhengig av ha-
stigheten. Men arbeidstapet pr. sekund vil
selvfølgelig vokse med hastigheten, idet den
samme kraft altså virker over en lengere
vei. Når en gjenstand skal settes i beve-
gelse, er friksjonen størst i startøieblikket.
Når bevegelsen er kommet igang, går det
lettere.
Vi har alle lagt merke til hvor den tap-
te energi ved friksjonen blir av. Den går
ialmindelighet over til varme. Man legger
merke til at under kjøring nedover bakke
på sykkel blir navet varmt under brems-.
ingen. Maskinlagrer går undertiden var-
me på grunn av en eller annen feil, ja un-
dertiden angis dette som brandårsak. Det-
te blir en moderne utgave av enkelte pri-
mitive folks måte å skaffe sig varme på.
Flere steder på jorden bruker disse å gni
to trestykker
hverandre inntil temperaturen på gnidefla-
av passende hårdhet mot
ten er høi nok til å antenne lett brennbare
saker. Civiliserte mennesker vilde bli ut-
satt for en hård påkjenning, både hvad
krefter og tålmodighet angår, hvis man
skulde være henvist til denne metode.
I teknikken gjelder det at friksjonen
undertiden er en ulempe som forsøkes re-
dusert mest mulig, undertiden er den høist
påkrevet og økes på flere vis. I maskiner,
motorer, akselledninger, hvor friksjon betyr år
nedsatt effekt, anvendes lagrer av forskjel-
lige former og utførelser, kulelager, rulle-
lager kombinert med omhyggelig utprøve-
de smøremidler. Almindeligst er det å bru-
ke mineralske oljer av forskjellig kvalitet. :
[-)
Hvorfor hjelper det nu å smøre?
Har vi to plane metallflater glidende
mot hverandre, opnår vi ved smøring at der
dannes et tynt lag av smøremidlet mellem
flatene. Oljelaget vil hefte sig til begge
på $ 3
PN
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
