Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Idrettens teknikk: Kulestøt, av Thorbjørn Strand
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIDENS TEKNIKK 35
reisning og kraftig vridning av
kroppen til høire. For å hjelpe på
denne vridning og gjøre den så
rask som mulig, kan man særlig
tenke på å slå venstre arm og
skulderen tilbake så hurtig som
mulig. Høire side og skulder slår
nu kraftig til, som det fremgår av
fig. 4, hvor hele kroppen likesom
legges under kulen. Ennu har ku-
len ikke forlatt skulderen, først i
dette øieblikk, da den er med-
delt all utnyttbar energi fra til-
løp og kroppsreisning, settes arm-
støtet inn, og som en «finishing
touch» gis kulen et siste tilslag
med hånden, som det sees av fig.
5. Tommelfingeren dreies herun-
der til venstre, eller med urvi-
seren.
Dette skulde da være kule-
støtets formalia i korte trekk.
Men nu er der den ting å bemer-
ke at det i grunnen ikke er disse
nettop beskrevne bevegelser i og
for sig som er de viktigste. De er
nok nøvendige, men ikke tilstrek-
kelige forutsetninger for et godt
resultat. Man kan godt se en
mann som utfører alt dette forholds-
vis korrekt, men som allikevel ikke opnår
noget imponerende. Vel så viktig som det-
te skjema er nemlig rytmen i kastet, og
anvendelsen av energien på rette tidspunkt.
Selve tilløpet skal nok gå så fort som mu-
lig, men det er nettop her man må finne
grenser. Man kan nemlig være så for rask
i tilløpet, kroppsbeherskelsen og «stilen»
tapes, og kastet blir bare slump, om man
tilfeldigvis skulde «treffe» kulen på det
riktige punkt engang, blir nok kastet i det
ene tilfelle lenger enn vanlig, men i almin-
delighet «treffer» man ikke, og kastet blir
mislykket. Denslags kast bør bare prakti-
seres i konkurranser, hvor man har alt å
vinne og intet å tape.
Ved å forsøke sig frem finner man snart
den grense man kan drive op farten i til-
løpet til, når den skal ha en gagnlig inn-
flydelse på kastlengden, d. e. uten at den
går ut over kroppsbeherskelsen i kastet.
Vi fant jo forrige gang at tilløpet ikke
spilte så stor rolle som energigivende fak-
tor, det lønner sig derfor ikke å drive det
op til en slik voldsomhet at det går ut over
den gode arbeidsstillingen i utkastet, som
man skylder den største del av eenrgien.
Denne gode arbeidsstilling er 1 korthet:
tyngden over bakerste ben, som er godt
bøiet, kroppen omtrent sirak fra venstre
tåspiss til hodet, høire side i det hele tatt
og særlig høire skulder vridd godt tilbake,
høire albue godt ut fra kroppen. Denne
stilling kan man best innøve ved å kaste
uten tilløp.
gen NE Å
Fri tl
dg Va
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
