Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Bjergningen av undervannsbåten «S—51»
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
2 Å, 3
TEA
TIDENS TEKNIKK
ke undervannsbåten sammen med ponto-
nene, men hvordan? Av de mange for-
slag var det bare ett som man mente had-
de en chanse til å føre frem: Kjettingen
måtte smettes under «S—51» slik at un-
dervannsbåten blev liggende som i en
hengekøie mellem pontonene. Men å
«smette» kjettingen under «S—51» var let-
tere sagt enn gjort. Blåleren, som «S—51»
hadde gravet sig halvveis ned-i, var hård
som fjell. Det blev dykkerens opgave 40
meter under vannflaten å grave tunneler
gjennem denne blåleren, under under-
vannsbåten. Hakker og spader eller lig-
nede verktøi kunde det naturligvis ikke
være tale om å anvende. Derimot fant
man på å forsøke, om det ikke lot sig
gjøre å få vasket bort blåleren ved hjelp
av brandsprøiten om bord. Langsomt og
forsiktig blev en dykker firet ned med en
kraftig brandslange surret om håndleddet.
Omsider var han nede ved båten, med
begge hender grep han om slangen, tok
godt spenntak og rettet munnstykket mot
der hvor undervannsbåtens stålplater blev
borte i blåleren. Gjennem telefonen gav
han ordre til å sette på vannet. Kranen
blev åpnet for full steam, slangen blev
hård som jern og slo mot skibssiden i takt
med pumpeslagene. Besetningen ombord
hang ut over relingen og stirret ned i van-
net, hvor luften fra dykkerens hjelm bob-
let op mot overflaten. Med spenning ven-
tet de på å få høre, hvordan det gikk der
nede.
Og det fikk de også ganske snart. «Slå
av vannet,» lød det gjennem telefonen.
«Jeg er mange meter fra undervannsbå-
ten, og hvor slangen er, må pokker vite.»
Det var lett å gjette sig til hvad som
var hendt. Til tross for at hjelmen, drak-
ten, blyloddene og det hele veiet en hun-
dre kilo tilsammen, var dykkeren altfor
lett til å stå imot presset. Da vanntryk-
ket blev slått på, blev han simpelthen
feiet bort over havbunnen.
Vannet blev slått av, dykkeren krav-
let rundt der nede til han fant slangen
igjen: og omsider blev det gjennem tele-
fonen gitt ordre til atter å sette på van-
net, men denne gangen forsiktig. Og slan-
gen var såvidt svellet ordentlig ut, da
man ombord fikk beskjed om at. det var
nok. En times tid arbeidet han der nede.
stort lenger kan dykkere ikke holde det
ut på så store dyp. Vannslangen lot han
bli igjen der nede, og så var det å be-
gynne å heise ham op, langsomt, et lite
stykke ad gangen. Omtrent halvannen
time hang dykkeren og dinglet i linen. For
nogenlunde å holde varmen i det iskolde
vann i Nord-Atlanteren, måtte han hele
tiden sparke med benene og slå med ar-
mene. Det er en langtekkelig affære ef-
ter den veldige påkjenning som en times
arbeide på havbunnen betyr, men det er
det eneste sikre hvis man ikke vil risi-
kere at dykkeren blir alvorlig syk eller
kanskje setter livet til. a
En del av den luft vi innånder blir op-
løst av blodet. Mengden av opløst luft
stiger med stigende trykk. Blodet forhol-
der sig i så hensende på samme måte som
andre væsker. At opløseligheten av gas-
ser i en væske øker med trykket, er en
kjent sak. Grunnen til at mineralvann.
selters, brus o. s. v. har et så stort
kullsyreinnhold, er at kullsyren er presset
inn under høit trykk. Når trykket syn-
ker ned til det normale, minskes opløse-
ligheten, og en del av gassen blir utskilt
igjen. Det har vi rikelig anledning til å
konstatere, når vi åpner en seltersflaske. -
På samme måte forholder blodet sig. For
hver meter dykkeren går ned, øker meng-
den av opløst luft i blodet. Som bekjent
inneholder luften langt mer av kvelstoff
(78,1 volumprosent) enn av surstoff (20.9
volumprosent), og følgelig er særlig kvel-
stoffinnholdet i blodet stort. Når dykke-
ren blir heist op igjen, og trykket minsker.
vil mengden -av den opløste luft også av-
ta, og hvis dette overskudd av luft blir
utskilt igjen tilstrekkelig langsomt, er det
ingen nevneverdig fare på fære. Men skjer
utskillelsen for voldsomt, d. v. s. avtar
trykket for brått, får ikke kvelstoffet an-
ledning til å undvike, det vil skille sig ut
i form av små blærer som tetter til blod-
årenes fine hårkar, og følgen blir en slags
blodpropp — gassemboli er det medisinske
navn. En slik gassemboli kan ha dødelig
å
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
