Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Uekte aggregattilstande
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIDENS TEKNIKK
Uekte aggregattilstande.
Faste legemer som er flytende, og væsker som er faste.
artiklen «Produksjon av kulde» i dette
hefte omtales de tre aggregattilstande
den faste, den flytende og den gassformige
— hvori ett og samme stoff kan optrede,
og det blir der forklart at forskjellen mel-
lem de tre tilstandsformer ikke er av kje-
misk, men av fysikalsk natur. Selve stof-
fet består av de samme grunnbestanddeler
i det samme vektforhold, men molekylenes
innbyrdes stilling og deres bevegelsesfor-
hold er forskjellig i de tre tilstandsformer.
Som vi så, avhenger det av de ytre betin-
gelser, først og fremst av temperaturen,
men også av trykket, om stoffet vil fore-
ligge som fast, flytende eller gassformig.
Selv om det ikke blev uttrykkelig på-
stått, måtte man få det inntrykk, at det
består et tydelig og skarpt skille mellem
de tre tilstandsformer, at det alltid med be-
stemthet lar sig avgjøre i hvilken form et
stoff foreligger, og videre at faste legemer
alltid har et bestemt smeltepunkt og væ-
sker et bestemt kokepunkt. Regelen om tre
aggregattilstande gjelder imidlertid ikke
uten undtagelser, men det vilde bare ha for-
virret om dette var omtalt i artiklen om
produksjon av kulde.
- Mange stoffer kan ikke optrede i alle
tre aggregatformer, enkelte kan bare bestå
i fast form, andre kan bestå i fast og fly-
tende form, men ikke i gassform. Forsø-
ker man å overføre de første fra fast til
flytende tilstand eller de siste fra væske-
form til gassform, vil de undergå en kje-
misk spaltning, de er hvad man kaller ube-
standige.
Videre finnes det mellem den faste og
den flytende tilstandsform overgangstil-
stande som bløt, plastisk og tykkflytende.
Slike overgangsformer viser de såkalte
amorfe stoffer. De kan ha de for faste
legemer karakteristiske ytre egenskaper,
bestemt form og bestemt rumfang, men like
fullt kan det være vel så berettiget å hen-
regne dem til flytende stoffer. I slike
amorfe stoffer kan molekylene ikke være
samme måte som i «ekte» faste legemer,
molekylenes sammenleiring må være mere
uregelmessig og av en løsere natur, mer
tilsvarende den hos væsker. Det er derfor
kanskje riktigere å betrakte de amorfe
stoffer som væsker med stor indre frik-
sjon. Ved opvarmning kan man minske
denne indre friksjon og efter hvert som
friksjonen gradvis avtar, får vi en likele-
des gradvis overgang først til bløt, så seig-
flytende og til slutt helt flytende. Det
finnes altså ikke nogen skarp grense mel-
lem. «den faste og flytende form, man kan
ikke angi et bestemt punkt da overgangen
fra den ene tilstandsform til den annen
skjer. De amorfe stoffer har altså intet
bestemt smeltepunkt slik som de ekte faste
stoffer, de såkalte krystallinske har det.
Når den molekylare opbygning er så for-
skjellig. er det naturlig at de amorfe stof-
fer adskiller sig fra de krystallinske i man-
ge henseender. Deres elastisitet er den
samme i alle retninger, de har ikke som
de krystallinske stoffer regelmessige, pla-
ne spaltningsretninger; bruddflaten er for-
skjellig; i optisk henseende er de hvad man
kaller isotrope, lyset forplanter sig i alle
retninger med samme hastighet og uten dob-
beltbrytning: lysets refleksjon og absorb-
sjon er ens i alle retninger, og likeså led-
ningsevnen for varme og elektrisitet.
Den amorfe tilstand forekommer særlig
hos kjemisk sett mere komplekse og sam-
mensatte stoffer. Forøvrig har man eksem-
pler på at et og samme stoff kan frem-
stilles både som amorft og krystallinsk.
Likesom det finnes uekte faste legemer,
gis det uekte flytende, vi har de såkalte
underkjølte væsker. Og endelig må nev-
keep Aae satse då
"ey Skel.-..
åt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
