Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Uekte aggregattilstande
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIDENS TEKNIKK
nes kolloidene og kolloide opløsninger. Kol-
loidkjemien, som er av forholdsvis ny dato
og som hører til den vanskeligste delen
av den fysikalske kjemi, har fått en vel-
dig betydning for biologien, medisinen og
landbrukskjemien.
Vi kan ikke her forsøke å gi en nær-
mere forklaring på slike uekte aggegat-
tilstande, men vi skal nevne nogen inter-
essante eksempler på visse avvikelser fra
det normale.
Asfalt som vi alle kjenner, er et amorft
stoff. Det har som vi vet, både bestemt
form og bestemt rumfang. Bearbeider vi
det med en hammer, viser det tydelig mot-
standsdyktighet, slår vi hårdt nok, kan
vi få det til å brekke over som en sten.
Men hvis man på et asfaltstykke legger
en blvkule, vil man efter en viss tid —
det kan kanskje ta en måned eller mer —
opdage at blykulen er forsvunnet fra over-
flaten, begynner vi å grave efter den, fin-
ner vi den igjen helt ned mot undersiden
av asfaltstykket. Hvis intet hindret den,
vilde den ha vandret tvers igjennem. As-
falten er alså ikke fastere enn at en bly-
kule ved sin vekt vil synke i den på sam-
me måte som i en væske, bare man lar
blykulen få tiden på sig.
Et annet interessant eksperiment er føl-
gende: I en i bunnen gjennemhullet cylin-
der legges et lag tynne messingplater. Hvis
man nu ved hjelp av et stempel utsetter
platelaget for et trykk på 10000 kg. pr.
cm?, vil messingen tyte ut som en stor
dråpe gjennem hullet i cylinderens bunn
(se fig. 2). Metallet har ikke tålt den vold-
somme trykkpåkjenning, det er blitt «over-
anstrengt» kan man si. Det har ikke gått
over i egentlig væskeform, men har inn-
tatt en mellemform mellem fast og fly-
tende. På samme måte mener man det må
ha gått til når man i naturen ser eksem-
pler på at en fjellart er sprengt inn i
en annen.
Tar man et glassrør, legger det op i
begge ender og belaster det på midten
med en wiss vekt, ;som imidlertid ikke
må være så stor at glassrøret brekker tvers
over, så vil man efter en tids forløp finne
at glassrøret er blitt bøiet. Fjerner man
belastningen, vil glassrøret ikke rette sig
ut igjen. Dette fenomen og de to fore-
gående, forklares ved at enkelte faste lege-
mer har en viss seighet (viskositet), de er
til en viss grad seigflytende. Ut fra dette
forhold kan vi si at forskjellen mellem
ekte og uekte faste stoffer er, at de uekte
må betraktes som underkjølte væsker, d.
v. $. de er på en måte fremdeles væsker
som er blitt avkjølet under sitt normale
frysepunkt.
Fysikeren Tammann har gjort en del
interessante forsøk med betol, et stoff som
er nær beslektet med aspirin. Betolen had-
de han innesluttet i et glassrør som igjen
var anbragt i et bad hvor temperaturen
kunde forandres. Så lenge temperaturen
blir holdt over 959 C, som er betols smelte-
punkt, holder stoffet sig tynnflytende. Un-
der 959 synes det fremdeles å ha de sam-
me egenskaper, men er alt underkjølet,
d. v. s. hvis man hvor som helst i den fly-
tende masse bringer et aldri så lite krystall-
korn betol, et bitte lite stykke fast betol
altså, ser man hvordan krystallisasjonen
fra det faste korns overflate av brer sig
utover i alle retninger, og man kan måle
og tegne op i kurveform med hvilken ha-
stighet det foregår. Til å begynne med
går det langsomt, men hastigheten øker i
samme forhold som underkjølingen tiltar.
Når massen har fått et temperatur av 789,
er hastigheten kommet op i 1 mm pr. mi-
nutt. Fortsetter man underkjølingen videre
nedover, skjer det uventede at hastigheten
atter avtar, og under 509 er hasigheten blitt
null. Hvis det følgelig lykkes å holde be-
tolet flytende utover temperatursonen 959
til 5009, så blir det stadig mere seigflytende,
inntil det ved vanlig temperatur har fått
samme hårdhet og motstandsevne som et
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
