Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Uekte aggregattilstande
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ekte fast legeme. Men fra nu av er stof-
fet blitt uimottagelig overfor innpoding
av betolkrystaller, de vil ikke lenger kun-
me vokse og bre sig. Hvis vi i bakterio-
- logien forsøker å få mikroskopisk små,
levende organismer til å vokse på et næ-
- ringssubstrat, så finner vi at dette bare
kan skje innenfor en viss varmesone, uten-
om denne sone kan vi ikke få dem til å
utvikle sig. Forholdet må, kan man si,
være et lignende her.
Tar vi en prøve av dette underkjølte og
stivnede stoff og opvarmer det ganske
langsomt, så vil man, straks den kritiske
temperatursonen mellem 509 og 959 er
- nådd, kunde se hvordan det i massen be-
- gynner å vokse frem bitte små, faste kry-
staller, akkurat på samme måte som når en
med usynlige mikrober befengt næringsvær-
ske blir uklar og ugjennemsiktig, såsnart
temperaturen blir den for mikrobenes ut-
- vikling gunstige. Herav fremgår at den
-— underkjølte væsken inneholder kimkry-
staller, som imidlertid er for små til å kun-
ne sees, først når de vokser blir de syn-
lige. Forsøkene viser oss at det for disse
kims dannelse så vel som for deres vekst,
Tar vi
- finnes en bestemt temperatursone.
betol som vi i lengere tid har holdt på en
temperatur av 409 og opheter det hurtig
til 789, finner vi at det forblir flytende, d.
v. s. at det ved 409 ikke dannes kimkry-
staller. Hvis vi gjentar forsøket, men an-
vender en ned til 189 underkjølt væske, så
vil det ved 789 inntrede en rik krystall-
dannelse. Man er i stand til å telle de til
enhver tid dannede kimkrystaller, og ved
å foreta en slik telling kan man få fast-
slått det gunstigste temperaturintervall. Re-
sultatet av en sådan telling er for betolets
vedkommende at kimkrystaller bare kan
dannes mellem + 59 og + 359, og at ut-
viklingen har et maksimum ved + 189, da
det dannes 160 kimkrystaller pr. minutt
og pr. cm:3.
Tammann opgir 60 forskjellige stoffer,
med hvilke man kan opnå det samme re-
sultat som med betol, d. v. s. temperatur-
intervallene vil naturligvis variere for de
forskjellige stoffer. Blandt de stoffer som
har denne evne både til å kunne underkjø-
les og til innenfor visse avgrensede tempe-
ratursoner å kunne danne kimkrystaller,
er glass et av de interessanteste. For in-
gen av disse stoffer kan man som for vann,
svovel o. s. v. påvise et bestemt frysepunkt,
ved hvilket de går over fra å være flytende
til å være faste. Eftersom avkjølingen skri-
der frem vokser viskositeten, fra å være
tynnflytende blir stoffene mere og mere sei-
ge, og til slutt er viskositeten kommet op
i det mange tusendobbelte. Men som for-
søket med glassrøret blandt annet viser, kan
de alltid deformeres bare man lar de an-
gripende krefter virke lenge nok. Glass
kan man derfor ikke regne som et ekte fast
legeme, men som en underkjølt væske. For
glass kan det også påvises en for kimdan-
nelsen gunstig temperatursone, med et mak-
simum ved en bestemt temperatur som na-
turligvis varierer for de forskjellige glass-
sorter. Hvis man holder en smeltet glass-
masse lenge nok på denne temperatur. vil
resultatet bli det samme som for betol, vi
vil få et uklart og mere eller mindre ugjen-
nemsiktig glass. Et lignende fenomen kan.
man konstatere ved underkjølt sukker og
fruktsukker, i frisk tilstand er det gjen-
nemsiktig, men det mørkner efter hvert og
blir porselensaktig, fordi de kimkrystaller
som allerede på forhånd var til stede, ut-
vikler sig videre.
Disse Tammanns forsøk med betol er
naturligvis i og for sig av mindre interesse
for ikke fagfolk. Når vi allikevel har tatt
det med, er det nettop fordi det samme
eksperiment som blev foretatt med betol,
også kunde foretas med glass, men ikke li-
ke lett fordi man, hvis forsøkssubstansen
skulde være glass, måtte oprerere med så
meget høiere temperaturer. Men glass, slik
som vi anvender det til vinduer, til ølglass,
vinglass og meget annet, er altså å be-
trakte som en underkjølt væske. å
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
