Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Togzeppelineren som løfter sig fra skinnene
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
ke es
avle
kes ao ms kon
Jord ga aa dusk
KN KA Fe E Hed
TIDENS TEKNIKK 47
bladet. Den drives av en 750 HK. sterk
dampturbin som ligger opunder taket, helt
fremme i forenden av vognen. Dampen
fåes fra en oljefyret dampkjel anbragt ba-
kerst i vognen. Damptrykket er 1000 pund.
Judson regner med at kjørehastigheten skal
kunne komme op i-over 200 miles pr. time
(rundt regnet 320 km. pr. time), en impo-
nerende fart altså.
Som man vil forstå, blir vognens av-
bremsning litt av et problem. Vanlige brem-
ser kan det ikke være tale om å anvende,
de vilde brenne op på kort tid. Judson
har forutsatt at den trebladede propell blir
reversibel, det vil si at propellbladene kan
dreies slik at propellen istedenfor å drive
luften bakover, presser den forover, hvor-
ved vognen vil avbremses. Først når far-
ten .er redusert til 90 miles pr. time, vil
friksjonsbremsene bli satt på, en rekke
bremseklosser blir ved trykkdampens hjelp
presset inn mot det solide midtre skinne-
par som ellers har til opgave å sørge for
styring sideveis. Judson mener at vognen
fra en kjørehastighet på 200 miles pr. ti-
me kan avbremses helt over en strekning
av 7800 fot, det vil si 2400 meter.
På en banestrekning som skal trafike-
res med så store kjørehastigheter, vil det
naturligvis være umulig å anvende van-
lige signaler. Judson har derfor utarbeidet
et helt nytt elektrisk signalsystem. Midt
mellem de to undre skinner er lagt en in-
duktor-kabel. Under hver vogn og like
over denne induktor-kabel er anbragt en
«pick-up»-mottager. Hvis et faresignal blir
optatt av denne «pick-up», blir propell-
bladene automatisk reversert, og efter en
stunds forløp blir de dampdrevne bremse-
klosser satt i funksjon. Takket være det-
te signalsystem skal det være umulig: for
to påfølgende tog å komme hverandre nær-
mere enn på omtrent 5 km.s avstand. Hvis
et eller annet fremmed legeme faller ned
på skinnegangen, vil i samme øieblikk et
faresignal varsle alle ankomne tog og au-
tomatisk innkoble bremsene. Vognføreren
behøver ikke å være på utkik efter signa-
ler langs linjen, signalsystemet er ment å
arbeide uten at hans medvirkning er nød-
vendig. På den annen side vil vognføreren
over den samme induktor-kabel kunne føre
en samtale med betjeningen på de andre
tog langs linjen eller med betjeningen på
en eller annen stasjon.
En slik enkelt propellvogn er forutsatt
å kunne ta fra 36 til 54 passasjerer. Til
betjening av den oljefyrte dampkjelen og
maskineriet i det hele medfølger foruten
vognføreren en mekaniker. Det er ikke
Judsons mening at all trafikk skal besør-
ges bare med motorvogner, han forutset-
ter at det også skal anvendes tog beståen-
de av optil ti tett sammenkoblede boggie-
vogner trukket av spesielle og særlig kraf-
tige propell-lokomotiver. Kjørehastigheten
vil naturligvis da måtte bli en del lavere,
varierende med toglengden og togbelast-
ningen.
Ved så store hastigheter vil det være
vanskelig å ha vanlige vinduer til å åpne.
Men henblikk herpå er vognen utstyrt med
et spesielt ventilasjonssystem med inntak
fortil.
Efter hvad Judson oplyser, skal det væ-
re planlagt å bygge en jernbane efter det-
te system på New Jersey. Den blir 25 km.
lang. Hensikten med denne bane er na-
turligvis først og fremst å få systemet
praktisk prøvet. Men blir prøvene vellyk-
ket og driften lønnsom, er det meningen
fortsatt å trafikere strekningen, idet det er
behov for en jernbane her i korrespondanse
med en ferge til New York. Kjørtiden for
denne 25 km. lange strekning mener Jud-
son kan settes til 6 minutter.
Dessverre foreligger det ingen oplysnin-
ger om hvad det vil koste å anlegge en
jernbane efter dette system, eller hvordan
driftsomkostningene vil stille sig. Vi skul-
de tro at i ethvert fall anleggsomkostnin-
gene må bli temmelig høie. Spørsmålet
blir videre hvordan driftssikkerheten vil
stille sig, og om man vil komme op i så
stor kjørehastighet som forutsatt. Men
kunde man virkelig med rimelige drifts-
omkostninger opnå en kjørehastighet av
over 320 km. pr. time, vilde jernbanene
hvad farten angår, ha tatt igjen det for-
sprang flyvemaskinene nu har i konkur-
ransen.
ve
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
