Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det elektriske øie anvendt for trafikkregulering
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Det elektriske øie anvendt for trafikkregulering. 3
EV er automobilens fremkomst som har
skapt hvad vi idag forstår ved tra-
fikkregulering. Man kan med en viss rett
fil og med påstå, at det er bilenes seiers-
gang som er skyld i, at vi har fått trafikk-
regler i det hele tatt. Selvfølgelig gjaldt
det også før visse trafikkbestemmelser,
men de var svært lite omfattende. Så len-
ge den vesentlige transport langs veier og
gater besørgedes av hestekjøretøier, og det
hele gikk i et gemyttlig luntetrav, var det
— heller ikke nevneverdig behov for slike be-
stemmelser. Anderledes blev det imidler-
tid, da bilene kom. Det er forresten be-
tegnende, at de første mer uttømmende tra-
fikkregler, foruten å bestemme hvordan
trafikken bilene imellem skulde foregå, i
det vesentlige tok sikte på å beskytte an-
dre kjørende og gående mot bilene. Først
i det aller siste er bestemmelsene her i vårt
land utvidet til stort sett å omfatte alle
kjørende og cyklende med. Men fremde-
les står fotgjengere i en særstilling, og til
en viss grad kan dette naturligvis ha sin
berettigelse.
Men selv de mest detaljerte og konsise
trafikkbestemmelser kan ikke løse trafikk-
problemet for større byer. Hvad hjelper
det f. eks. å bestemme, at den som har et
kryssende kjøretøi på sin venstre side har
kjørerett, og at omvendt den som har et
kryssende kjøretøi på sin høire side har
Fig. 4
stoppeplikt, hvis det i et gatekryss kom-
mer kjøretøier inn fra alle fire kanter.
Hver enkelt har da kryssende kjøretøier
både på venstre og høire side, og hvem har
så kjørerett og hvem stoppeplikt? Her —
nytter det ikke bare med lovbestemte reg-
ler, skal man undgå forsinkelser, eller i
verste fall at det hele stopper op, må man
forsøke å regulere trafikken på andre må-
ter.
Det enkleste og samtidig det mest effek-
tive er å plasere en trafikkonstabel i ved-
kommende gatekryss. Men det er også den
dyreste måte å løse problemet på. Det har
derfor vært forsøkt, om man ikke kunde
regulere trafikken ved tekniske midler, og
først og fremst har man da benyttet lys-
signaler. Her i Norge har dette bare vært
gjort i meget liten utstrekning, men i Eu-
ropas storbyer og i Amerika er det meget
almindelig å regulere trafikken ad teknisk
vei, og da særlig vel hjelp av lyssignaler.
Grønt lys betyr fri passasje, rødt betyr
stopp. Mellem det grønne og det røde lys-
intervall kommer det så i nogen sekunder
f. eks. gult lys for å varsle at nu forestår
det en forandring av kjøreretningen. I tek-
nisk henseende lar et slikt lyssignalanlegg
sig lett anordne, et enkelt urverk eller en
liten motor, besørger omsjaltningen. Varig-
heten av det grønne og røde tidsintervall
må naturligvis avpasses efter hvor sterk
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
