Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Om stoffets opbygning. Atomer og molekyler i faste stoffer, væsker og gassarter, av S. Stensholt
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
atomer. I den faste form er derfor mole-
kylbegrepet for koksaltets vedkommende
noe ubestemt. I smeltet eller i flytende
tilstand vil vi imidlertid ha molekyler.
Dette gjelder mange krystalliske stoffer; i
andre derimot kan man meget godt finne
molekylene igjen. Det gjelder særlig
organiske forbindelser.
Fig 1. representerer bare et meget lite
utsnitt av selv en mikroskopisk liten salt-
krystall. Vi må tenke oss bygget regel-
messig videre på samme måte til alle sider
for å få en synlig krystall. Linjene på
figuren er selvfølgelig bare tegnet inn for
å vise regelmessigheten i den rumlige an-
ordning.
Alle krystaller lar sig innordne i 32
klasser og disse i 7 systemer efter de ytre
egenskaper. Når nu krystallene er bygget
av atomer, lar det sig teoretisk vise at der
ialt ikke er mer enn 230 forskjellige måter
å utføre en regelmessig, symmetrisk op-
bygging på. Disse 230 «rumgrupper» som
de kalles, fordeler sig på de 32 klasser og
videre på de 7 systemer og kjennskapet til
rumgruppene betyr en stor lettelse og øket
sikkerhet i arbeidet med bestemmelser av
atomenes plassering i krystallene. I kry-
stallene inntar altså atomene faste stillinger.
Disse er likevektsstillinger, og atomene —
eller molekylene — kan utføre svingninger
omkring dem, eller rotere om en eller annen
akse gjennem likevektsstillingen.
Skal krystallen kunne bestå som krystall
må disse svingninger ikke bli for store. De
vokser med temperaturen; svingeenergien
representerer nettop varmeinnholdet. Når
temperaturen er nådd en ganske bestemt
verdi, er svingningene blitt så store at hele
krystallbygningen faller sammen. Krystal-
len smelter og går over til væske.
Her er vi da ved den annen aggregat-
tilstand. Molekylene har nu en annen
likevektsavstand, og de kan bevege sig mer
eller mindre lett i forhold til hverandre.
Bare den innbyrdes avstand bevares kan de
enkelte molekyler altså her bevege sig i
alle retninger. Volumet av en veske er altså
bestemt av denne avstand, mens bevegelig-
heten tillater den å anta alle former. Under
tyngdekraftens påvirkning får væskene en
horisontal plan overflate. Molekylenes for-
skjellige bevegelighet betinger væskenes
forskjellige seighet, viskositet. Vi har alle —
overganger fra lettflytende som alkohol og —
vann, til tyktflytende som sirup, og til
tilsynelatende faste stoffer som bekk, asfalt
0.5. V. Faste stoffer som ikke viser krystall-
struktur, og altså egentlig er væsker, kalles
gjerne ameorfe.
De viser intet bestemt
smeltepunkt svarende til en sammenstyrt-
ning av krystallen; men de blir mer og mer
lettflytende efter som temperaturen stiger.
Inne i en veske er et molekyl påvirket
av krefter fra naboer på alle kanter. Men
for de ytterste lag av molekyler må dette |
være anderledes. På fig. 2 er tegnet inn
skjematisk noen molekyler med sin virk-
ningssfære.
i væsken og er utsatt for like sterke krefter
fra alle kanter. Molekyl b derimot befinner
sig helt i overflaten og er da bare påvirket
av tiltrekkende krefter fra molekyler i den
nedre halvkuleformede del av sin virkning -
sfære. Det blir altså trukket innover mot
væsken med en temmelig sterk kraft. Mole-
kyl c er også ensidig påvirket, men ikke
så sterkt som b. Det innsees at alle mole-
Molekyl a befinner sig inne
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
