Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Fra hjulet frem til rakettskibet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
TIDENS TBKNIKK
VE
riker. Man hadde Jo eskibet», sulve skroget,
det gjaldt nu bare å sette en passende
maskine inne i det. Man fulgte den gamle
uheldige tendens å ta kjente ting, gamle
Vy opfinnelser og flytte dem over i nye om-
- givelser hvor de ingenlunde hører hjemme.
Likesom man før har flyttet hjulet fra
på land ut på vannet, hvor det ikke passer,
- før man endelig opfant propellen, der er det
for havet egentlige spesielle fremdrifts-
apparat, således tok man nu dampmaskine,’
propell og ror fra skibet til hvilket de med
rette hører som uundværlige deler og
flyttet dem op i ballongen, i luften, hvor
de som vi skal se, intet har å gjøre.
Vanskelighetene var store. Men takket
- være den moderne videnskap og industri
med de uhyre hjelpemidler der står til deres
disposisjon, har man dog langsomt og møi-
- sommelig opnådd noen resultater,
- visstnok kan være av interesse for den rike
der
enkeltmann for hvem det hele er en morsom
sport, men som praktisk er uten noen som
- helst betydning. Jeg ser her bort fra den
- spesielle betydning et luftskib,
mangelfullt som de nuværende, kan få i
selv så
- militært øiemed.
delig billede næsten ikke kan få øie på
den viktigste del av det hele, det egentlige
- hverandre. Nytteeffekten,
- Betrakt bare et fotografi av en av de
mest moderne «styrbare», for eksempel
Lebaudy’s siste der nylig har gjort en nokså
- lang reise efter bestemt, forut fastsatt rute.
Det er et rent uhyre, et enormt, mørkt,
tungvint troll, så stort at man pa et almin-
«luftskib», den bitte lille gondol med plass
for ett, høist to mennesker og den lille
motor der driver propellen. Denne igjen
er overmåte stor og likeså de såkalte «ror»:
- seil som kan settes i forskjellige stillinger.
Som man ser er det et fullstendig skib,
slik som man er vant til å se det flyte på
havet, bare at alle forhold er kastet om
«lasterummet»,
er redusert til et minimum der gjør det hele
til et leketøi, det bærende prinsipp, «død-
vekten», er vokset sådan, at det hele er
blitt til et umåtelig uhyre som intet nyttig
kan utrette. Visstnok har man i de mo-
- derne oljemotorer, som med en ringe vekt
kan utvikle mangfoldige hestekrefter, fått
apparater som er istand til å drive dette
I
uhyre leketøi fremover. Men det forekom-
mer mig at et eneste blikk på en sådan
«styrbar» ballong måtte være nok til å
avholde enhver alvorlig mann fra å befatte
sig med luftseilas på den måte. Den vei
fører ikke frem til løsningen av luftseilasens
egentlige opgave som vel er å overta all
den hurtige og lette samferdsel mellem
menneskene.
Med det annet slags luftskib forholder
det sig på lignende måte. Å konstruere en
virkelig flyvemaskin, en «flyvende fugl»
som slår med vingene, har man forlengst
opgitt. Men man har meget ivrig studert
de store sjøfugler, især albatrossene, som i
timevis, ja i dagevis holder sig svevende
på hvilende vinger. Man har fulgt dem
med dampskib lange tider for å avlure dem
deres hemmelighet. Og resultatet er da
blitt aeroplanene — og det er et meget
tarvelig resultat. Riktignok gjelder det her
som ved ballongene at ’videnskapen nu
råder over så enorme hjelpemidler at litt
kan man alltid opnå hvis man overhodet
har noe å gå ut fra.
Nylig stod det å lese i en avis at to
amerikanske opfinnere tilbød den franske
stat et aeroplan for 200000 francs. Det
skulde kunne gå 50 kilometer ad gangen
minst. Det er ganske meget for et aeroplan,
men for oss praktiske mennesker som ser
efter den almene brukbarhet, er det dog så
lite at det reduserer også dette apparat til
et blott og bart leketøi
Et sådant aeroplan er en drage, eller
rettere sagt en hel del overmåte store,
sammenføiede drager, store nok til å bære
én mann — en eneste mann — hvis han da
overhodet kan balansere dette svære oppa-
rat, hvad det selvfølgelig skal stor øvelse
til. Også her ser man at bæreapparatet,
«dødvekten», er uhyre stor i forhold til det
som kan bæres. Føier man hertil styringens
store ufullkommenhet og fartens litenhet
og den korte tid, begge disse apparater for-
mår å holde sig i luften ad gangen, så har
vi samlet de viktigste innvendinger mot
både ballonger og aeroplaner, innvendinger
som i og for sig er tilstrekkelige til å hindre
en fullkommengjørelse av luftseilasen på
denne måte.
Alle disse fei! har en og samme årsak
bd AD as FE
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
