Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den mekaniske flyver
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
apparat for bestemmelse av flyets stilling
i forhold til horisontalen er imidlertid den
kunstige flyverhorisont som bygger på
gyroskopprinsippet, og som cand. mag.
Stensholt likeledes omtalte i sin før nevnte
artikkel. På fig. 1 er en slik kunstig flyver-
horisont avbildet i fire forskjellige stillinger.
Hvis den kunstige horisont fremtrer som
på fig. øverst til venstre, betyr det at ma-
skinen stikker nesen til værs. den er altså
øverst til høire viser at maskinen stikker
nesen nedover. Figuren nederst til venstre
iferd med å stige. Siillingen på figuren
angir at maskinen krenger over til høire.
og nederst til høire at maskinen krenger
over til venstre.
Til å bestemme maskinens høide over
jorden har man naturligvis alltid hatt ba-
rometret til disposisjon. Barometret gir
visstnok ikke høiden med større nøiaktig-
het, med mindre man vet barometerstanden
ved havets overflate, men allikevel .vil ba-
rometret være til stor nytte. Skulde maski-
nen komme inn i et område med vesentlig
mindre lufttetthet, et «lufthull» som man
kaller det, og av den grunn plutselig dumpe
ned, vil barometret varsle herom. Baromet-
ret angir imidlertid bare høiden over havets
overflate og ikke over jordens overflaie.
Flyver man i 700 meters høide f. eks., kan
man altså risikere å støte sammen med et
like høit fjell. Barometret vilde i dette
tilfelle ikke være til noen nytte. Har man
ikke annet enn et barometer å stole på, er
flyverens eneste utvei å flyve så høit at
han er sikker på under enhver omstendig-
het å befinne sig over det høieste punkt
innen det område han flyver over. Hadde
man et apparat som ikke bare i det verti-
kale, men også i det horisontale plan, an-
gav at flyveren nærmet sig et medium
med større tetthet enn luften, et fjell f.
eks., vilde dette naturligvis være et veldig
fremskritt. Det har vært arbeidet energisk
på løsningen av dette problem. Som
gangspunkt har visstnok de fleste valgt
ekkoloddet som brukes i skibsfarten. Dette
beror på ekkofenomenet, det forhold altså
at lyden kastes tilbake når den støter mot
en flate som byr en vesentlig større mot-
stand mot lydens forplantning.
ui-
videre
å % ET 6 Gå
Fe BANKING RIGHT BANKING LEFT
Beige dt.
Lyden reflekteres med andre ord på samme
måte som lydbølgene blir reflektert fra en
speilflate. Kjenner man så lydens for-
plantningshastighet gjennem vannet, kan
man av den tid det tar fra lydsignalet blev
utsendt og til ekkoet blev opfanget, regne
sig til avstanden ned til havbunnen. Ft
tysk tidsskrift hevder at det er lykke-
des å konstruere et ekkolodd som: er
anvendelig for flyvemaskiner, og som
kan angi avstanden til nærmeste faste
område, et fjell for eksempel, i alle
retninger. Men ikke nok med det, det nye
ekko-måleinstrument skal også til en viss
grad kunne angi, om man flyver over eng-
mark, skog, vann eller fjell. Det har dess-
verre ikke lykkes oss å få fatt i en beskri-
velse av dette nye ekko-måleinstrument, så
vi skal ikke kunne si om det bygger på
lydekkoet, eller om det f. eks. er radiosigna-
ler som reflekteres. Det merkelige er. at
et amerikansk tidsskrift som i sitt januar-
nummer for iår behandler blindflyvninger,
angir dette problem som et av dem som
venter på sin løsning. Vedkommende tids-
skrift sier, at den opfinner som løser dette
problem, vil kunne tjene en formue. Det
er mulig at det tyske tidsskrift er litt vel
tidlig ute, og at de nye instrument i ethvert
fall ennu ikke har vært tilstrekkelig prøvet
i praksis, men man må vel ha full grunn til
å si, at en slik opfinnelse er på trappene.
En annen ting som det har vært arbeidet
meget med også her i Norge, er konstruk-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
