Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - De lette metallers tidsalder — aluminiumsalderen. 1. Aluminium og aluminiumsforbindelser. Fra blomsterpotter til edelstener — fra tesiler til luftskib
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
pe an dre Sed Ea
$
på
Tee
TIDENS T
EKNIKK
til 4,0. At grunnstoffer ved oksydasjon øker
i vekt hadde man også tidligere konstatert.
Men denne vektforøkelse forklarte man på
den måten at stoffet hadde avgitt noe my-
-stisk noe som man kalte flogiston og som
man så forutsatte hadde negativ vekt. Når
flogistonet blev borte, vilde derfor stoffet
letne i vekt.
Grunnen til at naturen ikke har vært
| istand til å fremstille metallisk aluminium
er den at aluminium med altfor stor be-
gjærlighet forbinder sig med surstoff, det
har stor affinitet til surstoff som man ut-
trykker det. Stor affinitet til surstoff har
forresten alle metaller undtagen de edle.
Metallene, fremdeles med undtagelse av de
edle, forekommer derfor sjelden som rent
metall. Gruppen de lette metaller, hvortil
aluminium hører, utviser imidlertid særlig
stor affinitet til surstoff.
Det varte som sagt også lenge før men-
neskene maktet å fremstille metallisk alu-
minium. I 1824 lykkedes det for første
gang, men først omkring 1890 nådde man
frem til en brukbar fabrikasjonsmetode.
Allikevel var verdensproduksjonen i 1929
kommet op i 262000 tonn. I løpet av denne
tid er aluminium fra å være en kostbar
sjeldenhet blitt et meget almindelig kon-
struksjonsmateriale for fremstilling av en
rekke varesorter fra kokekar og annet hus-
- geråd til flyvemaskiner og svære gods-
vogner. Den alt vesentlige del av denne
fremgang har for øvrig foregått i løpet av
18 a 20 år. Slår man efter i f. eks. Sal-
monsens —konversasjonsleksikons første
bind som utkom i 1915, ser man der frem-
holdt at aluminium i noen grad skal ha
skuffet de forventninger som oprindelig
blev stillet til det. Blandt viktigere anven-
delsesområder nevnes: militære utrust-
ningsgjenstander som kokekar, feltflasker
og beslag, luftskib og elektrisk lednings-
materiell. Dets anvendelse til kokekar med
videre for vanlige husholdninger nevnes
derimot ikke med et ord. Og dog har alu-
minium idag fullstendig utkonkurrert jer-
net og kobberet på dette område.
Når man betenker hvor hurtig alumi-
nium har trengt sig inn på en rekke felter
hvor jern eller kobber før var de ene-
rådende, er det ikke noe rart i at man
taler om at menneskene befinner sig på
ovérgangen til en ny kulturepoke, de lette
metallers tidsalder, eller kanskje alumini-
umsalderen, hvis aluminium fortsatt behol-
der førerstillingen blandt de lette metaller,
og det er vel det sannsynligste.
I Amerika hvor man er svært kjappe
av sig, betrakter man ikke bare alumini-
umsalderen som nær forestående, man har
til og med fastsatt året 1942 som begyn-
nelsen til den nye tidsepoke. Hvis den
amerikanske. påstand er riktig, skulde vi
da endelig være ferdig med jernalderen
som man her i norden regner med begynte
omkring år 400 før Kristus. Vi her nord
var forresten svært sent ute, i mange an-
dre land begynte jernalderen langt, langt
tidligere.
Når det tales om overgangen fra en
jernalder til en aluminiumsalder, så er
o
naturligvis ikke dette sådan å forstå at
jernet skulde ha utspilt sin rolle. Det betyr
bare at aluminium vil innta den ledende
stilling på en rekke felter som på en måte
er karakteristisk for vedkommende tids-
epoke.
Jernet har som konstruksjonsmateriale
en mengde gode egenskaper, som gjør at
det ikke er så enkelt å utkonkurrere det.
Det kan støpes, smies, valsés, hamres, trek-
kes til tråd og sveises. Jernet er videre
meget sterkt, dette gjelder i ennu høiere
grad for stål hvorav man som bekjent nu
har en masse spesialsorter. —
Men jernet lider av to meget
mangler, det ruster, og det er tungt.
Den svakhet at jernet ruster har man i
de senere år om ikke helt så iallfall delvis
overvunnet, nemlig ved at det er lykkedes
å fremstille såkalt rustfritt jern og stål
som viser stor motstandsdyktighet mot
rustdannelse, det vil si mot oksydasjon.
Rust er som bekjent et jernoksyd, en for-
bindelse av jern og surstoff altså. Rust-
fritt jern og stål er ennu temmelig kost-
bart, og prisen har stillet sig hindrende i
veien for overgang til rustfrie kvaliteter i
særlig stor målestokk. Men det er vel ikke
så usannsynlig at man med tiden både kan
lære å fremstille produkter som viser ennu
mer motstandsdyktighet mot rustdannelse,
og som kan produseres til en så rimelig
pris at det kan anvendes til en rekke for-
store
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
