- Project Runeberg -  Tilbakeblik paa mit liv- og særlig paa mit missionsliv / 2.: Fra min ankomst til Madagaskar til min hjemreise derfra (1870-87) /
57

[MARC] Author: Lars Dahle
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

57

og derfor har man heller ikke kunnet danne noget ord
for det.

Tilsyneladende er sproget meget fattig paa former.
Verberne har ingen bøining til uttryk for de forskjellige
personer og meget litet til at uttrykke tid og utsagns-
maater. Substantivene har ingen kasusbøining, naar und-
tas for genitiv, hvor man tilføier et n, — ikke til selve gene-
tivet, men til det ord som det staar i genetivsforhold til
(altsaa paa samme maate som med det saakaldte casus
construetus i hebraisk). Ordene faar heller ikke noget
flertalsmerke. Flertal er her altid likt enkeltal, likesom
det jo er tilfældet med en del intetkjøns-ord i norsk. Det
kan undertiden volde særlige vanskeligheter. Man kan
saaledes ikke se om ordet for Gud betegner en gud eller
flere guder. Det er saa meget underligere som man i
enkelte av de beslegtede sprog ikke blot har et flertal,
men ogsaa et to-tal, ja i enkelte av dem endog et «faatal»,
som brukes naar ordet betegner flere gjenstande av
samme slags, men dog ikke nogen større mængde (Saa-
ledes i enkelte melanesiske sprog).

Kun i de personlige pronomener for 1ste og 2den per-
son har man i madagassisk særlige former for enkeltal
og flertal. Og her har man i 1ste person endog en dobbel
flertalsform, nemlig en ekslusiv og en inklusiv.
Hvis man saaledes paa madagassisk sier izahay, som
er den eklusive form for vi, saa utelukker man de til-
talte. Dette vi omfatter bare den talende og dem i hvis
navn han taler. Hvis man derimot sier isikja, som
er den inklusive form for vi, saa indbefatter man ogsaa
den tiltalte. Det er en selvfølge at det er av den største
betydning at huske vel paa dette, naar man skal præke,
ellers blir det rent galt. I bøn og syndspekjendelse maa
man selvfølgelig altid bruke den eksklusive form for vi;
ti den tiltalte er jo her Gud, og han er hverken med
blandt de syndsbekjendende eller de bedende (å. eks. dem
som ber om syndsforladelse). Naar man derimot begyn-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Oct 18 16:55:48 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/tilbakblik/2/0065.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free