Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - G - Gjensti ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Gjengi — Gjælde. 269
paa Vei. Jfr. t. Gegenstand. Gjere til
G. for, f. E. for Overveielse, sætte, tåge
under overveielse.
’jettfti, bejn-steg, m. Jfr. GjenVei.
gjenstridig, *trå, *tråssog (trassig), *båg,
*bægjen, *tvær, *tvær-før, *(v)rang,
v.-villig. Jfr. gjegn-ordig, o: ttoget
trcettekjcer.
’jensvar, svar, n., *motsvar, *tilsvar.
’jensyN, attersyn, f.
ljentage, *take op-atter. G. fig. take
seg op-a. G. en Itring tydeligere,
take at’-i. G. noget i Utide, *tvi-tære
(-te). Jfr. Oprippe. Noerd at g., *opatter
havande. Gjentagen, *opatter-havd,
atter-tæken(e).
ljentagelse (Oprippen), atter-tak, n.; atter
3nv, n.
’jentagende, *ideleg: mange idelege gån
ger(o), o: mange gjentagne Gange",
’jetttiet, gjægn-væg(e-e), m., deM-v.,
-ste’g(i), m., snar-v. G. af 1 Mil (1
Mil sparet), *1 mil til bejnlejk, mots.
* 1 m. til kroks.
’jenvordighed, mot-gang, IN., -fal, n.,
van-føre, n. (eg. Mangel paa %øve),
van-3lcZepiie, variliNppe, f., vanlukke, f.,
o: daarlig Lykke, vanske, m. Jfr. For
trced, Hindring, Vanstelighed, Trcengsel.
ijertte, *gjærne. »Det er g. så, at ..c
(o : scedvanlig). »Det kan g. hænde*.
Jfr. Villigen, Muligvis,
fjerning, gjærning, f., værk, n., gjærd,
f. Gl. n. gerd. Jfr. vZel-NZer6, o: Vel
gjerning, GodgMenhed, Bevoertning;
*føre-g., 3,t-ssjZer6. (Foretagende), bragd,
f. G., daarlig (Fusteri), vangjærning,
f. G., nnpdig og frivillig, sja-vile, f.,
sj©l(v)-vild, f., sjavilskap, m., »sjol(v)
-vild3icap», m. Mk. «take viljen forvær
lcet«, o: for Gjerningen. Gjerning er
i den nyere tid trængt noget unda især
i likere målføring. Molb.: MllN siger
som oftest: en stor, crdel, dydig, fijM
Handling, og bruger overhovevet i nyere
Tid oftere ©jern. om bet, ber enten fier
blot ved legemlige Krcefter, eller om saa
dan Handl., hvortil ingen Anvendelse af
©jcelenS lMere Evner übforbreå". I
vore Bibeloversettelser forekommer det
(Drbet Gjern.) dog overalt ikke alene i
bemeldte Tilf., men ogsaa hvor man nu
narere bruger Handl." Så meget Mol
bech. Begge deler viser, at tyskheten
har fat overtaket over det nordiske, her
som annensteds. «Handling* burde nu
trænges tilbake og gjærning adles påny.
Gjærn. kalles i * en «handling» især fra
sædeligt standpunkt, o : som ond el. god.
Vi har ænnu det rette ord i bruk t. d.
i rækken : (synde) «tanker, ord og gjer-
ninger«,ikke »t., o. og handlinger*. Like
så i «apostlernes gjern.*, ikke »ap.s hand
linger*. Jfr. Handle, §anbel, Handling.
GHerningsmand, gjærar, m.
Gjerrig, gjerog, -rig (gi-), *sli etter skil
lingen, *sl. elter monen, *mon-sli, *mone
kjær; *sjuk ( uegentl. betegner sjuk ogs.
misundelig, gjerrig, lumpen"). Sy.
girig.
Gjerrighed, gjerogskap (gi-), m. ; «oftere* :
giroghejt, f.
Gjette, gisse, ar, gjete (gi-, gat, gjete’).
G. paa ttøget, høtte(y), tymte, ar, tynte,
ar; hyrnte. Jfr. f)mte. »v^ tvnita’ på
hånome. Dy. tynt, m., svag Mistanke,
l?s Formodning. G. feil, mimete.
Klog til at g., *gjet-vis, *høtten(y), *gis
sen. ©jattet, gjeten.
Gjetning (fe Gisning), gisse, n., *gjeting,
gissing» Efter en G., paa Slump,
på ejt gisse, på eM hit’(i’).
Gjord, gjord, f., o: Baand, Bcelte; jfr.
*liv-F. og Icvi(6>ss., o: Buggjord; (feer;
lig om T^nde-, Kar-g.), gj»rde(gy-), f.
Gjorde (Lces, Kar), gjerde (gy-, -de). Gl.
n. giréa, gyrSa. Jfr. Omgjorde.
Gjcek (Taabe; t. Geck), amlo, n., na’r, n.,
gjæk (gik), m. »Være nar føre nåkon».
Den, som man driver G. med, er *nar.
Drive G. med, gjære nar av; ape med
g. Lic). G. i Betydn. Spottefugl
( Drillemester"), narre-stikke, f., spe-kråke,
f., na’r, n. sspottelysten Pers.), ærte-krok,
m., -kjæp, m., ærte-stikke, f., -spi*k, f.,
ærtar, m., ærte-gast, in.
Gjcekke, gjønast, jåme, gjække, ar? Jfr.
Drille, Spotte, Tirre. Gjoekkes med
hverandre (fare med Galfiab), *Zertast,
©ne (-te), *»last med, *skalkast ( lidet
brug."), «3le (ar), »sast (-test) med, gan
tast med. (Sppge, fjase), *glænte, glante
(gl. n. glensa), *gamse.
©jællert (Sritteri, Narrestreger i SpFg),
gjøning, f., gjønor, f. pl. (av *gjøne),
øneskap, m., øsle, f., ølsle, f., øling, f.,
narreskap, m., n.-stel, n., n.-strek, m.,
fanteskap, in., fantri, n. $uib af G.,
*øsen, *ølen. Fare med G., blædre
(ar) ; jfr. Fjase.
Gjeeld, gjæld, f., skuld, f. Gl. n. og 3V.
skuld. G. dcekke med G., jfr. «take av
fjøset a læggje på lø(d)a*. G. gjere,
*binde skuld. G. indfordre, krævje
skuld. I G. staa, stande i skuld. Som
har G., *skuldog. Jfr. Gjceldbunden.
Gjoeldbunden, *gjæld-bunden, *skuld-bun
den, *skuldog, *ut-s. Mk. skuldfri,
*gjældfri; skuldman el. *gjældman (De
bitor), 3lluld3alc, f., o: Gjceldssag.
Gjcelde (ftaa paa Spil), gjælde (-galt, gol
det). Det gjcrlder om, *det gjæld om,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
