- Project Runeberg -  Unorsk og norsk, eller Fremmedords avløsning /
427

(1881) [MARC] Author: Knud Knudsen - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - K - Krone ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Krone — Krumme. 427
ter og Rigscrble, kron-gul(d). H. D.
Kronen (det Nedste), hovud-kam, m. K.
paa Troe (Grenlrands), kage, m. (Kaj?,
kagge, kave), grejnarne? *krusk, m. (jfr.
krusken på kirke-spiren). /kr. tuste, f.
Se %XCt, lavt, osv.
trone, at, kryne (krime, krone, -te). Dy.
kryning, o : Kroning,
lronglas, krune-glas, n.
krongods, -Land, -Lehn, riks-gods osv.
kronit, år-bok. K., ffowbflløS, by-snak,
-sladder, bygde-snak, -sladd., skam-*krø
nik, f.? Jfr. Sladderhistorie.
trOMtfr (©tjgbotn, mobf. afut), varig, lang
som, langvarig; in-grod. gammel. «Sni
kende» ær i norsk — «snyltende",
tronist, årbok-skriver, krøn(n)ike-s.
’røttøløg, tids-kyndig, tids-regner. Meyer.
fonologi, Mz-re^ninF, ti6z-f»lze (H. D.),
års-følge. H. D. Dert. tidsregner for
Kronolog? Efter K., efter tidsfølgen.
tronologisi, tids-, ti6sf«l^e-, over el. efter
tidsfølgen, f. e. Tavler, Tabeller. K.
Orden, tids-følge, års-følge (H. D.). Sy.
års-føljd. Mk. tids-stridighet (H. D.), o :
Brud paa k. Orden. Jfr. Anakronisme.
K. Tabel, ticwavle. Fr. Lf6.. H. D.
kronometer (eg. Tidsmaaler), sjø-*r (H.
P. S.), kunst-ur? mester-, ln^nzter-ur?
Også = taktlnaler.
ronprinds, kon^zZeinne.
ron^roeteni>ent, jfr. kongs-æmne, bejler
til tronen, tron-krZever (L. K. Daa?),
tron-sdker. H. D.
’rop (Legeme), krop’, m. f,,nyere Ord’l,
»lik2ln», ( f«dvanl.") likani(o), m. (gl.
n. likamr); bu’k, m., liv; bo’l(u), m.,
bolung(u), m. (bolang); også skrot’, m.
(sv. * skrott, jfr. gl. n. skrokkr); (Pers.),
krop’, bo’!, m. »D’er klene føter, som
inkje bære bolen» ; (stor og fyldig), dun
sar, m.; dunse, f. K., dove», skrot’, ni.,
læting(e), m. (lating). Sy. latting. K.,
d,d (Nadsel), rse, n. (gl. n. hræ), ræsle,
f. K., kort og tyl (iscer om Dyr), knåt’(o),
m. (Dyr el. tykmavet Pers.), kagge, m.,
våmme-kagge. K., meget mager, rangl,
n., bejnr. K., svag, nå(e)ting, li., nå-
Hl6e(e), n., vejkdol(u), m. Jfr. Van
trivning, ©taffel, Stymper. K., tung,
stor, dyvje, f. (eg. som gaar saa, at
Jorden baever"): »ejn cl^v^e gamp», o:
en stor Hest. K., tyk el. flør, lug’, m.
(«mest om Dyr"); (uscrdvanlig stor), ov
ryggje, s.. ov-rejving, m. Jfr. Kolos.
K., «gudelig, gudløse, f.; (urolig, ustyr
lig), ra’s-kolle, f. K.< opflaaren, af slag
tet Dyr, krop, kråv(o), n,, skråv(o), n.
K. «den 3fttbttølbene, kråv(o), n. (gi.
n. krol), skr3v(o), n., skridde, u. 2.
(Hestsygdom), kv»r(e).s7i’. m., kv«r
sot’, f.
Krsftue, skZenke-stue, x«ste-stue (i »kro«).
grptoter, rangler (kastagnetter).
Kronpier, hjælper (bankhålderens i lykke
spil), l«n-hjælper.
Krucisix, kors-billed (den korsfæstedes b.)
H. P. S.
Srttb, kru(d), n., bedre nok æn krut. Jfr.
t. Braut, som i blir brud, ikke brut.
Mk. og krydde (o : at krydre), kryd’
og krx66lN3, f., o: Krydderi", alt med
d, ikke t (sen mindre Kru6t). (Bv. Icrut,
n. s. Kruu6. holl. kruick). Anderledes
ær det med kri’d, i * krit; n. s. krite,
lat. creta. Mk. kruH-norn, -må’t, o:
-Maal, - røjk. H«n h«» lagtet K., jfr.
»han n«v(e) set det raude (blodet) renne».
Krudel, li3rHHZertet. Jfr. Grusom.
Kruditet, råhet, usmæltelighet (u»ford»jel.«);
grovhet.
Srttel, hård, umænneskelig.
Krulle. Efter n. s. kruke. Jfr. eng.
crock. Mk. «Krukka ssjZen^ så længje
til HZeiHa, at ho K^Zein ejn^anx navlaus
ne)Nl«.
Krum (t. lrumm), *kroken, krokot, *übejn ;
(neb&øiet), huken, *kruksen; (ludende),
krug1 , k.-hærda\ kruken, krukal, huken :
(som b^ier sig meget), krekjen; (som
bpier Ryggen el. Knceerne), kråkenVo);
(Iwget), kjejsot. Jfr æøie. K., Hbtf
bågen(o), bjug, bogen(u’), bjugleg, kru
ken. »Han stod så bagen som ejn mej»
el. »som ej hådde»(o), f. K. t Halse»,
krok-halsa’; (i Ryggen), kus-ryggja’,
kysen, krylen; kråken(o), be-greleg^y);
kl^l-vakzen. Jfr. Pultelrygget, Krog
rygget, Krumvoxet. K. blive, Kurvet.
kurve seg, kråkne(o), krlpne(o), — av
kråpen(o), 0: frø&en. K. el. putlet
blive, krylast. Jfr. puffet. Han blir
I af Alderen, jfr. »han væks ned liksom
ku-rumpa (-rova)», K. Fignr, bjug, m.,
båg(o), n., begre(y), n.; (om Pers., ned
bMt), *bjug, d»jx, m., kru’k, m. Meget
k. Pers. el. Ting, krøkje, f. Jfr. Skrog,
Stallel. K., bneformigt Redflab, kro’k’
m., hake, m.
Krumvenet, krok-føt’, bjug-f., hjul-benet.
firttmbniet (lidt krum af Vcrxt), hu’k
vaksen, kas-v.; (med indb^iede Kncr),
krak-føt’. Jfr. Kalvbenet.
Krumhed, jfr. Krumning.
Krnmholt, kne, n.
Krumme (i Nrpd, t. Krumej, «Krumme?
Krumme, at, krøkje (-te), slå krok på,
kurve(ar), krokefar), b»jgje (-de), bugte,
ar (djupte): (til Bue el. Ring), krusar),
k. seg, krullast ; (bM ind, trylle sammen),
kreppe (-te); bænde (-de) (gl. n. benda;

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 23:40:01 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/unorsk/0469.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free