Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - K - Krummet ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
428 Krummet — Krydse.
eng. bend) ; (kr^ge), jfr. Nitte og Klinke.
Krummes (bugne), bjuge(ar); kråkne(o),
ar, bejgjast. Krummes lidt, bågne(o),
ar, bjugne(ar), bjugle(ar). Dv. bågning(o).
Krumme sig (f. @. som en Fifl), bugte
seg; (som Dyr i Kulde, Uveir), kræppe
— krap’), ryggje seg, starve(ar), kråke
(o), ar (d. * krøkke). Mk.: kure seg
ned (-de), hykje seg (-te), huke(ar), o :
krum el. lav gjøre sig. Som let k. sig,
*kræppen, kræpsam.
Krummet, *krekt, *bøjgd, *bænd.
Krumning, *kro’k, m., bog(o’), n., næk’,
m., kjejs, m.; (noget Npiet), bøjg, m.,
baug, m., krike(i’), m., å-båge(o), m.;
(at bM), krakjing, f., krøkning, f.; kræp
ping, f. Jfr. Bugt, Bug, Krog; Npile.
K., langagtig, bug, m. (gl. n. bugr),
kro’k, m.; (naturlig), sjøl-bejg, m.;
(uheldig, hinderlig), mejn-krok, -led(i),
m., bug, m. Mk. tværkrok, o : tvoer K.
K. i farerne paa Troe, tvær-ved(i), m.,
*an-ved. K. paa Sti, Slcede, hav, n.
Eg. føcebelfe. I mange K—r, *i krok
og i kri’k(i’). Af K—r fnld, kjejkot.
Krumncrset, *krok-nasa’, *bjug-nasa’; ( hvis
Ncrse er h^i i Midten"), kryl-nasa =
kroknasa ?
Krumpen, kråppen(o).
Krumstntte, krok-zZette? -IZe^e?
Krumspring («lette og kunstige Spring saa
fom i 2)anbB"), kast, n., rund-k., halling
kast. Mk. og kjæte-sprang, n., av *kåt,
o: munter. Jfr. 2uftfpring.
Krumftav (t. Krumstab), krok-stav.
Krumtap (som i MMehjul), krok-tap’?
Krumtemmer, -troe, -ved, jfr. Krumholt.
firumbojet, *kryl-vaksen, *krok-v., *bjug
v., *hu’k-v.; (Trce), sjel-bejgd.
Krus, et, kru’s, f.; jfr. staup, n,, bekar(i’), m.
Krus, Adj. (n. s. Krus, t. Kraus), se
krullet.
Krus gjøre af En el. g. Kruser for En
(Molb.), *gjære krus føre(y) nåkon(o),
gjære høgtid fere; kruse(ar), høgtide
føre, krysse(ar). »Han vil, at eg skal
høgtide f&re hånom«. Jfr. Vcesen (gjløre
af En).
Stufe, Krus (t. Krause), krul’,m. Grafer
for Hoenderne (før Haandruer, o: Man
chetter), hand-krullar ? hand-rukkor? Jfr.
ÆalbefrljbS.
Kruse, at (jfr. t. krauseln). krulle, ar. Jfr.
Krille.
Krusemynte (Mentha crispa), mynte, f.?
Kruset (krullet), *krulla’; *krullot.
Krushaar, krul’-hår, n.
Krusning, krul’, m.
Kruftaceer, eg. skorpe-dyr ; skal-dyr, panser
dyr (krabbe-lignende led-dyr).
Kruste, jfr. skorpe, skal, bark.
Ærnftere, skorpe (d : overdrage med *skorpe)
Mk. skorpast, skorpe-læggje, o: fa«
©forbe.
Krustoderm(er), panser-fisk (hardhudet t),
skal- el. skorpe-fisk?
Sruj, kors, kros, m. Crflx grammatieorum
målgranskernes pinsel, en pæl i køte’
for m. ?
Kryb, kræ’kælde (e - e), n., krypel, m. (son
2RøI, Kib), kræ’k(e), n., trol (M. Thores.)
(Stakkel), krvp, m., grav-ælde(e), n..
Krekel(i), m. jfr. Vantrivning. K. i
Naud, va(t)s-kræ’k(e), n. Jfr. Ærbbenbe,
Krybbe, krubbe, f.; j»te, f., hete (høtu,
hotu), æte(e), f. D. * Jade, Hjade
Sv. * jeta, jetu. Sv. krubba. Mk,
*krubbe-drag, n., 0: Tilbpiel. til d
bibe i K.
Krybdyr, klZe’k(e), n., tral’, n., kr«e’k
Zel6e (e - e), krikel, in. Af K. fuld
trollot.
Krybe, krjupe — kraup), kræke, e — krak),,
krabbe; (gaa langsomt, om M.sser)^
kræke (jfr. Slcrbe fig); ( Paa Kncrer ogi
Albuer"), gange fjorom-fotom. K. ind,
jfr. Krympes. K. sammen (bli tcrttere),.
*tovne (i hop), tøvast (av *toven, filtet^
jfr. Valle, Filte): skråkne(o), ar, skræpne
(— skrap), skrøkke (— skråk’, o). Dv.
skråkning, o: Krybing, Indsvinden. Jfr.
Krympes.
Kryben, krjuping, f., kråp(o), n., kræking(e),
f., auling, f., aul, n., d: langsom Gang.
Krybende (senfoerdig, langsom), *aulen,
Kl2ekan6e(e). K. Dyr, krjupar, m. ; (smaa),
små-kræ’k(e), n.
Kryber, krjupar, m., kryp, m.; (Smigrer),
hølar, m.
Srtjßert, høling, f.
Kryb-Ranunkel, dåkke-ro’t(o), f., trauske,
f., trøjske, f. Se Ranunculus repens.
Krybfiytte, vilt-tyv (dansk), i * snike-skyt
tar? Jfr. Snylte.
Krydder (aromatijle SBcejter), krydde, f.
(Krv6’, n.). Bv. krydda. Gl. n. krydd,
Krydderi, krydding, f.
Krydre, krydde, ar. Krydret, krydda’,
krydde-: krydde-luft, f., -smak, m., -våk
ster(o), IN. Jfr. Aromatisk.
SfrljbS (Kors), krys’, n. ; (Streger, som
frtybfe hinanden), kros’, m. K. fatte
paa, *krosse-(gl. n. krossa). Med K.
(el. Korsfigurer) tegnet, *krossot. 2.
K. Pall Dyr, kros- (kors-) bejn, n., lænd,
f., korsryg, dåv(o), f.
Krydsbaand, kros-band ( mell. ©tolberne
i ©tabben.").
Krydsdands («hvori flere Pers. lpber kryds-
Vis"), kros-dans, m.
Krydse (lpbe forbi hinanden, hver til sin
Side), krysse(ar), krosse, ar; (lavere.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>