- Project Runeberg -  Unorsk og norsk, eller Fremmedords avløsning /
692

(1881) [MARC] Author: Knud Knudsen - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - S - Savspaaner ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

692 Savspaaner — Scene.
måte (god), sømmelig adfærd, folke-skik,
letlevenket. H. P. S. /fr. Nelevenhed,
Artighed.
Savspaaner, ma(d), n., sage-m., -nug’, n.
(-mug’, M.), sag-flis, f., -mask, N.,
-tafs, n.
Sax, såks(o), f.; (liben), skjære, f. S. at
fange noget i, glæfse (glækse), f.
Saxifraga Cotyledon, 8e Stenbrcek. S.
stellaris, sildre, f., stjærne-s. Sørens.
Saa (stort Kar), så, m., stamp, m., stæmpe,
f. Jfr. Valle.
Saa, *5a (30, 00); (derpaa), *så; (i Efter
scetning), *så. Han er nu faa og faa,
*han er no sli’k og slik, o: nogenlunde.
Som skulde vcrre saa og faa beskaffen,
*som skulde være sli’k og slik. ©00
godtsom, *3, (el. *te) kalle. Han er
skuldfri, til å kalle. Gl. n. at kalla.
Saa omtrent, *så fjære, *så-måta,
*så-pas.
Saa (at), så (-dde). ©. i npljsitt Jord
(nedplKe ©æben), *så under, Fr? til
at fao, ga-fi-Ze, n. (82-fIV). Jfr. ©æb,
©æb=. Leilighed til at saa, så-hæve, n.
(til *såhæv, o: spiredygtig). Strimmel
i Ager at(til)saa, så-kast, n. Tid til at
faa, se ©cebetib. Veir at faa i, så-ve’r,
n. LEste el. Kar at faa Korn af (paa
Ågeren), za-iaup, m., *så-kop’, m., så
korn-bøtte(y), f.
Saa(d) (Klid), Fl. Saa(d)er, 5k(6). f. Gl.
n. så6. Sy. sådor, fl. Fri for Saader,
såd-laus, mots. sådot.
Saad (Suppe), såd(o), n. (*sé, *så, o; gl.
n. soå), især om *kjøt-såd, som og heter
kål, n. Mk. *kål-gryte, o : Kjpdgryde.
»Di iie^re kokkar, di vZerre så«. *Såd
siges og om Vand el. Vcedste, hvori
ttOøet er kogt" : kjøt-, fiske-, næpe-s.
Saadan, *5a(o), *såvoren, *sli’k (mk. og
*s. e)n, slikt nalcot). »Han æ’ kje så
helder*. »ve) er ikkje alle så*. »Vægen,
e, er ikkje så, at —«. «Slikt ogdilikt*,
o: Saadant og Lignende.
Saafremt, *3k ll2mt (^l. n. sv^ fr2mt),
»^,lt kan er ker, 52 —».
Saagar (t. sogar), sen-oZ3z, tilmed (?), Belv.
/fl. End-og.
Saald, 5e Sold.
Saale i Slotpi, sole, m., lappe, m.
n.; sole-3.,
2: forsiidt i S. Nden Saaler, *lappe
-lau3. Smalere (Lcrder)saale under
Nindfaalen i Skotei, 3ole-vserie, f. S.
loegge under (2 : at saale), 3ole(ai-). vy.
solin^, f., Forsaaling. (Underfladen paa
en Jod), 3ole, m., e’l(i), f. (ti. el^ar).
e11<(i), m. (^l. n. illci).
Saalebredde, Mke-dreM’, f.
Sallledes, 32lei(de)5, zK-n^o), 3a.mZ,ta, «lilc,
Saalcenge, *alt. ,*^,lt medan han er her*.
Saameget, *slikt. »Han tek ta(ke), slikt
han vilde«, o : saa meget som han vilde.
Dobbelt fao meget, *anna(t) slikt.
Saamcend (saamen, o: saa sandt hjcelpe
mig de hellige 2)iænb?), *så-mæn. Mk.
ja, min sant, o: ja, ved min helgen
(sankt) f Jfr. sant Olav, Halvard. Mk.
og så 13u(6), o: faa sandt hjcelfte mig
Gud. Kanske det ær dette sant, som
og lyder san: nej san, mi san («mi» for
»min<r forved »s« ?, o: missan for minsan
som j>has« for «hans* : hatten has). Jfr.
Hillemcrnd, 2- (ved) de hellige mæn,
helgene.
Saaning, såing, f., såna1, m.
(Baapatt, bedre *så-måta. Jfr. SaaVidt.
Såar, et, sår, n. S., udbrydende (Übflcet),
sårs-auke, m., sårke, m. S. efter Stgd
(Bugle), støjt, m., påse(o), m., ku’l, m.,
bole, f. Jfr. aSugle. „©. of en Paa
trcrdning el. et Jyobfparf, f. E. paa
en floet Hest", steig, n., steg(i), n. Mk.
*stige seg, o : tilfpie sig *stejg (om
hester), Forbinding paa S., sår-band,
n., faetl, e, n. (fæsl). Jfr. Forbinde.
Lcege S., grøde (-de); *grødast, o: lceges.
Dv. *grød’, 2 : lcegt; *grøding, o : Hel
bredelse.
Saare, 83re(ar), dlass^e, o (2: blodge; gl.
n. dlo6Za), ar, blod-vækkje (-te); mejde
(-de; gl. n. mej<sa). Mk. vækkje blod,
2 : stikte el. ridse, saa at bet blader, Jfr.
Streife, Ridse, Kradse. Saare lidt,
råse(o), ar.
Saare (svare; meget), *svært. Jfr. Over
maade og Overordentlig.
Saaret (som har faaet Såar), *sår (gl.n.
så>r); (fuld af Såar), så-rot. Jfr. fZJm.
Saarloege, sår-lækjar, *grø(d)ar.
©OOfttOtt, så(o) snøgt (Lm.). ©. f. som,
s^rst(v). »°’°l’. han KHrer det, så kjæm
han«.
Saasom, *etter-di, *føre-di(y), avdi. Lm.
©OCtr Fl. saatte, forlikt, enig, motsat
usaatte, som Molb. også har. Mk. *rang
-Bat, 2: vranten, fortredelig, og sæt’,
m., Forlig, Overenskomst. Gl. n. sætt,
f. og sått, f.
Saavidt (faa vidt), så møkje(y); (i saadan
Grad), så-måta. Andre Steder so-pass,
som er fremmedt".
Sbirrer, rets-tjenere, gate-vakter (i Ital.).
Scelerat, en, våls’-man, ugudelig krop, gud
forlat synder; skarv, m., skarn, KZeltiin^,
avskum, asen, *stygge-ting, n., udyr, ut
skud; (2lbj.), forbrytersk, lov-brytende,
lov-stridig, ulovlig. Jfr. Ryggeslps.
Scene (hvor der spilles, — Brcrdderne"),

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 23:40:01 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/unorsk/0734.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free