- Project Runeberg -  Unorsk og norsk, eller Fremmedords avløsning /
879

(1881) [MARC] Author: Knud Knudsen - Tema: Dictionaries
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - T - Typer ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Typer Tzako 879
fmngi), tyngd, f., tyngsle («skattar og
tyngslor»); kros n.; las’, n. Jfr. Hus
kors.
Type(r) (Bogtrykker-), prænte-stav (H. D.),
skrifter, bokstav(er), tryk-b.; (wtVJ3tf! Be
tegnelse"; jfr. Symbol), forbilled, for
mærke (H. D.), manster(-billed). Se
Thftus.
Typha latifolia, *dun-kjævle (don-kj.).
Typisk, mønster-, mønsterlig, m.-værdig;
billedlig, forbilledlig; av stående form,
xrun-lormi^. H. P. S. T. el. forbilled
lig betegne, for-mærke. H. D. Gl. n.
l^rilinel^a. T. Betegnelse, for-mærke.
Gl. n. fyrirmerking. H. D.
Typograf, bok-trykker, *prænter. Lit for
nemmere: kunst-trykker el. tryk-kunstner.
H. P
. S. Dert. kunst-tryk(n)ing el. tryk
kunst for Typografi.
Typografisk, boktrykker-, prænte-, tryk-.
T. Feil, trvli-f^l, prente-ville, f.
Xtfpolo^t, forbilleds-lære (om forbillederne
i det gl. »testam.«).
XtjpOtnani, forbilled-galskap (som gør alt
for meget i det gl. testamente til for
billed[er]).
Typotelegrllf, tryk- el. prænte-lynskriver
(som lynskriver og prenter).
TyPtts (Type), eg. slag, mærke efter s.,
form; mærke, tegn, billed; mønster,
m.-billed, -form ; forbilled (varslende
om tilkomm. tildragelse), for-mærke (H.
D.) ; grun-, hoved-form, livs-f. (H. P.
S.), «stempel*. T. (Menneste-), kæn
nin^s-man. H. D. Jfr. kænnings-dyr,
o: Dyretype. H. D.
Tyr, *tjor, okse, u’ (om en flerhet: øksne,
y, n.). stu’t, m., bo’l, m. (gl. n. boli;
eng. bull), ti(d)ung, m. (som ær *tid’,
ær parrrelysten, *tjor-før), bu-tidung, bu
timing, m., rung-stut, m., gre(d)ung, m.,
*gradokse. T., lide», tjor-påse(o), m.,
oli3e-pa3e, m. Efter T. lø6e ( gaa i
Brunst; om Æøer"), øksne(y), ar.
Tyran, hardstyrar (Lm.), vålds-herre;
-man ; tvangs-herre ; hårdt m.ske ; man
skræme, f.; («grott, barsk Person"), ’"d^ln,
man-harding, m. ; (haard, ondskabsfuld
Pers.), trol’, n., uting, n., u-grøde, n.,
u-^l^t (-grjot), n. ; (En, som indgyder
Strcrk), «tyrk (turk). Eg. en Tyrk".
Jfr. Despot; Hustyran, Voldsmand.
Tyranni, vålds-herredømme, våld, hard
styre (Lm.), ov-rike, n. (Lm.), *hard
lejk, næve-vælde (H. D.), over-vælde
(H. D.); (ved Fremmede), fræmmed
vælde. H. D. Jfr. Voldsomhed.
Tyrannisere, ut-øve våldsherredømme, øve
våld(somhet), være hård mot, fare hårdt
med, mishandle, pine; hardstyre (Lm.),
våldføre. Aftenbl. Sv. våldfora.
Tyrannist, *nard, (tzl. n. U2l6<
rs6r), valdsom; (urimelig, volds.), vet»
lau3(i’). olliseral . . . vetlause mat 8ol»
daten. I^m.
Tyregal (parrelysten), «lisna(v’). T. Ko,
Vksne-ku. Som ikke lcenger er t., ut
skBna.
Tyrekalv (Oxel.), okse-vVrK^e(7), n.
Tyremie, tjor-me^i’), m., okBe(u’)-Ben(i’),
1., oicse-pe^F, m. (Brugt som Svepe el.
Vaand).
Tyrtiet, tvrke-riket. I.m.
Tyrocinium, 3e Tirocinium.
Tyrolienne, tvroler-sanF (med 3:
*kaukinA nuin^, 3plNNss-n.). 8e Jodle.
Tyrsus, dakku3-stav, vedbende-5., vinwv-5.,
stav.
Xt)Xtæi\tt Sange, hær-, hærmans-sanger
(efter skalden Tyrtæus).
Tys! *sju! hys! »ys!
Tysse, *sjue (sjoge); jfr. *stille, *stagge,
*tagge, kjørre(ar). X. paa en Hund,
trøgte (av truge, o: true?).
%t)B{t), *stil’; *sakt, lydløs, *kur>, *kva’r,
*kjør’.
Tystne, *tagne (gl. n. fagna).
Xtftteiæv (Vaccinium Vitis idæa), tyte
bær, n. (tybbær), tyte, f., tyting, m.
Mk. *tytebær-kångul(o), m. (-krase),
o: T.-Klase, -lyng, n. (tyte-1., tyt-1.),
-saft, f.
Tyv, *tjuv (tjov, kjov, tju), *stælar (i tale
måten: «hælar og st.«). »De^ småe
(tjuvar) få hange, 6e^ store få gange».
Mk. tjuve-bøle, n., 1. Tilholdssted for
Tyve, 2. %t)bfyat; t.-gods, n.; t.-lag,
o: Tyvebande; t.-stre’k(i’), n., Tyvekneb;
t.-sæge(e), m., £U6jzrieltgljeb til at ftjcele
(eg. SEfybmufEet i Haanden); t-stålen(o),
o: stjaalen.
£tytiagttg, lang-fingra’ ; tjuv-, *tjuv-sam
(tjov-voren).
Tyve, tjuge (-go). X. (i Tallet), tjug, n.
Jfr. Snes.
Tyve ( tt>egrenet Fork", Tvege, o . §øtyt>,
-fork), høi-fy’k, ra., høj-tjuge, f. (h.-kjue).
Tyvende, tM^ancle. Mk. t.-dag (jol), o:
13 jan.; t.-parten, o: 1/70.
Tyveri, *tjuvskap (I^m.), t)Uvna6, m.,
( ofte" tjuv»ri«), stuld(u’), m., av stæle,
e (styld, støld; sv. stold; gl. d. stylt,
hos Molb. ©tfytb; gl. n. stuldr. Jfr.
eng. stealth). »*Lygn og stuld vil hange
i hop*. T. drive (ikke bare enkelt
Gang), stæle(e). »Han både laug og
stal».
XtfbtfpxoQ, se Rotvcrlst.
Tyvkjende, Tyvte (holde for Tyv el. beflylde
En for^t)eri),*tjuv-kjænne. Tjuv-kjænd’,
o: anset el. mistcenkt som Ttzv.
Tzako, se 2:[d6a!o.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 23:40:01 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/unorsk/0921.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free