- Project Runeberg -  Urd / 2. Aarg. 1898 /
397

(1897)
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - No. 39. Lørdag 24. September 1898 - Sider ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

nus Barfod og Aarl I,2te tabe lidt i Glans, og pris
heller en Dlaf Ayrres, en Gysteins stille Virke for bandets
vel.
Fortæl Barnet, at i Arig gaar Menneste mod Men
neske som Dyr mod Dyr, mens Tusener sidder forladte
igjen og graater efter dem, som drog. Vel kan der og
saa sves modig selvopofrelse i Arigen — men det horer
ikke med til Arigens princip. Thi Arigens Maal er
ikke det heroiske: at ofre 3iv og Blod - men det er: at
slukke andres 3iv og udgyde andres Blod. Vg det er et
Maal, vi maa bede Gud bevare os fra at kjæmpe for,
„Men", siger mange, „hvordan stal vi gjore Barket
begribelig den moralske Forstjel mellem Forsvars- og An
grebskrig?"
Aa, det vil ikke falde vanskeligt. Barnets sunde sans
vil gjore det meste. Det ved godt, at det stal ikke give
sig til at slaa sine fredelige Aamerater; men bliver det
selv eller hans egen ssster overfaldt af en fremmed Unge,
saa vil det saamen bruge baade Arme og Ben paa ham,
og det med Verdens bedste samvittighed.
Dernæst kommer jeg ind vaa en sag, hvor jeg kanste
vil bli uenig med mange; men det faar ikke hjelpe; jeg
vil nemlig rette et Angreb mod Jagten som en sport, der
virker demoraliserende, især paa de yngre. Den gaar ud
paa at udslukke 3iv, og den s>lags Fornsielser sætter let
Merke i A.rrakteren paa vide Gmraader. Jeg tror, man
gjorde vel, hvis man lagde Bornene paa Hjerte, at Dyrene
fik sit 3iv af den samme skaber, som gav os vort, og at
Tivet i sine Uringer er det største og vidunderligste, vi
Mennester kan fatte, derfor ogsaa det helligste og uan
gribeligste. Vel er Dyrenes 3iv ringere end vort; derfor
maa det ogsaa vige for Hensyn som vor sikkerhed og
Nytte. Men det er dog et Udslag af Verdens Ufuldkom
menhed, at vi for at bevare og opholde vort eget 3iv,
maa tage andres, og stal vi til og med sætte vor Glæde i
det, bliver det endda værre.
saa vil man indvende: „Men Icegeren har siet ikke
Votteblomstænes pleie. Den første Vetingelje for Potteblom
sters Trivsel er Renlighed Gg det er ikke nok bare at holde Plan°
terne rene, ogsaa potterne behsver sit Tilsyn, ligesom det ikke er
nok at vi Mennesker holder os selv rene, men ogsaa maa have de
værelser vi bebor i Vrden. Vlomsterpotterne bor, inden de tages
i Vrug, lægges i vand der en Stund har henstaat i et Kar, (des
lamgere de kan ligge i vand, des lamgere kan de gjore Tjeneste);
tilslut børstes de godt med en stiv Vsrste. Dette gjælder saavel
gamle som nye potter, hvilke sidste særlig ellers vil blive for tsrre.
Nye Vlomsterpotter har ogsaa ofte den Feil at de indeholder 3al»
petersyre. For at faa denne fjernet kan man vaske potterne i kog
hedt Vand. Idet man derpaa borster dem med koldt vand, kan
man have lidt potaske i vandet, da denne tjener som Gjsdning for
planten.
Rodsyge potteblomster bør helst omplantes. Man ryster Jorden
førsigtig af, vasker Rsdderne omhyggelig, saa al sur Jord fjernes,
og bortskjcrrer de syge eller visne spirer. Man sætter derpaa plan«
ten i en potte der er saa liden som muligt, blander Jorden med
grovstodt Trceknl og lader den ligge let og frit omkring planten.
Forst naar man er ganske sikker paa at Roden er frisk, kan Vlomsten
omplantes ien større potte. ved Hjælp af denne Behandlings»
maade kan mangen Vlomsterelster faa beholde sine kjære skatte,
Skatte som de ellers sikkerlig vilde have mistet, ved første Gangs
Omplantning bør Roden ligge ivand ca. en Time; parasiterne kryber
da gjerne ud og er siden lette at fjerne.
praktisk Raadgwer.
URD
Bevidstheden om at være Morder, han tænker siet ikke
paa, at han gjor andre ondt".
Nei, men det burde han da virkelig tænke paa!
Der er saa mange, som plager andre tildode uden egent
lig at ville det; men det er kun halv Undstyldning og
vidner ihverlfald ikke godt om deres 3>ans for Retfærdighed
og Medlidenhed.
I denne Forbindelse maa jeg foltælle en Historie om
en liden 5-Aars Oigr, jeg Hender. Det var iet voldsomt
Tordenveir, at hun angst spurgte sin Mor, hvorfor det
tordnede saa. Moren svarte: „Fordi Mennestene har
været stemme".
pigebarnet grundede lidt paa, hvad ondt de kunde
have gjort, og spurgte saa: „Har de drcebt en Fugl kanste?"
Det klare, ufordærvede Varneblik saa Forbrydelsen i
dette: at et Menneste drcebte et ustyldigt Dyr.
Idet jeg vender tilbage til Fredssagen, vil jeg tilslut
bare imødegaa dem, som siger: „Hvor latterligt at ad
vare Norges unge Nonner mod en Angrebskrig — som
om nogen tænkte paa det I" Nei, det kan vel være; men
dog bor alle have sin Mening opgjort om en 3>ag som
denne, saa stor og betydningsfuld for den hele Menneske
hed; og Bevidstheden om det, som er ret og menneskeligt,
maa brede sig Folk og Folk imellem, slig at ikke bare
enkelte stemmer, men alle, alle udover hele Jorden raaber :
„vi vil ikke Arig".
Dagny.
„Nyt, illustr. Modeblad" over nye Kaabefayoner er udkommet
hos Kahrs H Eo., Kongensgd. 2y og uddeles paa Forlangende
gratis.
M bevare Eg for Vinteren. En Kasserolle me) vand scrttes
over Ilden. En Netpose fyldes med saa mange Eg som Kasserollen
kan rumme; naar vandet koger scrttes Nettet førsigtig nedi og Kas
serollen dækkes med et tætsluttende laag. Efter knapt ’/, Minuts
Forlsb tages Nettet hurtig op, og Eggene lægges paa et Fad paa
et koldt 3ted. Man fortsætter paa samme Maade indtil alle de Eg
man snsker at forvare til vinteren er pasteuriserte. Eggene kan op»
bevares Aaret rundt, naar de bare har været fuldstændig friske inden
de er kommen i Kasserollen.
Parafin. Hosten er kommet, og lamperne med den. og da en
hver ved hvor meget Hyggen i Hjemmet er afhcengig af at lam»
perne er rene og brænder klart, bør man ikke spare paa noget Vry»
deri for Vpuaaelsen heraf.
Hvordan de enkelte Dele af en lampe bør renses med sodcilud
osv., samt at man altid om Hssten bør førsyne lamperne med nye
vcrger, prceparert med sterk Eddike og godt tsrret, ved enhver, lige«
som ogsaa at den gamle Maade at koge, gjemme og atter igjen
bruge gamle vcrger er en tvilsom Vesparelse.
At Parafin brænder klarere og er drsiere ved at tilscrttes Koge
salt, er rimeligvis ogsaa mange bekjendt; men de som har førssgt
dette, ved ogsaa, at ’saltet efter en Tids Forlsb gjør vægen haard,
samt at det smeltede salt paa Vunden af Oljebeholderen bliver
graat og stygt. Man bør derfor ikke lcrgge saltet i Gljebeholderen
men i Vhekanden, en Spiseske for hver liter, og lcrgge nyt salt i
hver Gang Kanden bliver tsmt.
Nyt for Damerne.
397

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 23:07:58 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/urd/1898/0401.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free