Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den greske prosalitteratur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Sokrates.
85
Platon.
Bysten er romersk, men går tilbake på en gresk
original fra det 4. årh. f. Kr. Den er nylig
identifisert av dr. Fr. Poulsen. — Holkham Hall (Lord
Leicesters herresete), Norfolk, England.
å finne vei i livet. For ingen
feilet bevisst, innsikt i det
rette, — deri bestod den
moralske dyktighet.
Sokrates står på linje med
sofistene. Men Sokrates vilde
først og fremst gjøre de
unge redelige overfor sig
selv. Hans blikk
rannsa-ket dem, han rev vekk det
usanne, plukket dem for
innbildninger. Men han
skar også gjennemf tåker
og greiet floker, og han
fikk dem til å tro på sig
selv. Så fikk han makt
over dem. De kunde ville
undgå ham, når de ikke
var på rett vei. Platon lar
siden Alkibiades si at han
til tider kunde ønske at
Sokrates ikke levet. Men de
blev drevet til å søke ham.
Hans- jevne uttrykksmåte,
hans klare tanke, hans
kritikk som fikk ham til å
si det berømte: „jeg vet at jeg ikke vet", men som alltid vilde
nå frem til noget positivt, — det drog alle slags mennesker, først
og fremst de unge, til ham. Komedien kunde angripe ham og slå
ham sammen med den nye tids forskning. Sokrates er av samme
ånd som den, og dog noget helt annet. Komediens skildring er bare
riktig i det ytre, det er byfiguren Sokrates som her er skildret.
Sokrates’ ånd hadde Aristofanes ikke anelse om. En begeistret
disippel spurte oraklet i Delfi og fikk det svar at Sokrates var den
viseste av alle.
Platon tilhørte Atens høieste adel, men hans skjebne blev det
at han møtte Sokrates og blev hans elev. Han hadde begynt som
tragiker, men la tragediene bort. Han oplevde Sokrates’ friskhet
og sikkerhet i diskusjonen, og han skildret ham med humør i nogen
dialoger, først og fremst i Protagoras, hvor han satte ham op mot
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
