Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den greske prosalitteratur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Verdens skapelse.
91
en myte. Dens emne er verdens skapelse og menneskets natur.
Verden som evig og verden som skapt, det er det store problem.
Den evig skapende „verkmester" (demiurgos) er selve skapelsens
idé som skikkelse. Som det godes idé behersker Staten, biir
„verk-mesteren" grunnmakten i skapelsesmyten. Det evig værende og den
evige bevegelse skal forenes, så skaper „verkmesteren" tiden og setter
sol og måne på himlen. Han skaper guder og han skaper
mennesker, av verdenssjelen danner han det edleste i menneskesjelen,
fornuften. Men han lar de guder han har skapt fortsette skapelsen.
Med denne skapelses-myte har Platon så søkt å forbinde medisin og
naturvidenskap, navnlig Demokritos’ atomlære. Det biir en
beskrivelse av elementene og deres sammensetning, og av
menneskelegemets organer. Det er en underlig forening av videnskap og myte.
Timaios er forbundet med et utdrag av Platons lære i Staten.
Mellem det og skapelsesmyten skyter han inn en fortelling om Atlantis,
en mektig stat som er sunket i havet. Mot denne hevdet Aten sig
som frihetens vern, alt 9000 år før Solon. Underlig virker dette
innskudd, men Platon måtte vel ha sin skapelsesmyte på avstand.
Denne skapelsesmyte blev siden grepet med begjærlighet av kristne
og jødiske tenkere, som satte den i forbindelse med Bibelens
skapelsesberetning.
Platon kom til å måtte spille rollen som filosofen i
makthave-rens råd. Hans venn Dion fra Syrakus innkalte ham for å lede
hans svoger, den unge hersker Dionysios. Det blev et mislykket
forsøk, de to svogre blev uvenner. Platon måtte tre inn for sin
venn, to ganger måtte han gjøre reisen til Syrakus. Til slutt gjorde
Dion forsøk på å befri Syrakus, men han blev myrdet, og Platon
skrev ved hans død vers som gløder av kjærlighet til ham. For
den stat Dion vilde oprette, skrev Platon sitt mørke alderdomsverk
Lovene, hvor han megler mellem sine idealer og virkeligheten. Han
døde 80 år gammel, 347 f. Kr.
En tankens forfekter, en idéenes dikter er Platon.
Virkelighetens verden opløser han i tankens verden. Matematisk form synes
ham det edleste. Norm og regel hersker i hans stat og hans
verden. Men bak det ligger diktersynet, løftningen, den salige skuen
av en verden, høiere enn virkelighetens. Hans resonnement er
klarheten selv, men det er dikteren i ham som gir tenkeren
vingefang og makt.
Den attiske prosa viser sig i sin mest strålende glans hos Platon.
I sin jevnhet møter vi den hos Xenofon (omkr. 430—omkr. 360 f. Kr.).
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
