Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Ridderdiktningen i Frankrike og Tyskland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
168
Ridderdiktningen i Frankrike og Tyskland.
Scene fra vagantlivet.
En omvankende student underholder med sang og
musikk i en borghave. Stikk fra den 15. årh.
ved den op til liv i
Gud. Mystikkens
ledende mann, Bernhard
av Clairvaux, hevet i
svermerisk betagelse sitt
blikk mot
jomfrumoderen og bragte frem
Maria-dyrkelsen i den katolske
kristendom. — Denne
fantasiretning skapte en
blomstring i
salmedikt-ningen, og nu fikk
kirkens salme sin sangform
med de rimrike strofer.
Imidlertid hendte
det at de unge
mennesker løp fra skole og
fra kloster. Men sin
latin tok de med sig, og
diktet sine lystige viser
— Vagantvisene — på
latin. Det var
tiggerviser om slitte klær og
fillete sko, men det var
også viser til pris for vår og elskov og ikke minst for vinen.
I en kro til sidste stund vil jeg tage sæde
lad, naar jeg skal dø, min mund smage vinens væde.
Da vil engleskaren glad, naar den kommer, kvæde
Herre, tag den dranker der til din himmels glæde!
Så lyder det berømteste vers i Niels Møllers oversettelse. —
Denne diktning tok form fra salmene, den gjør den hellige stil
verdslig og den parodierer den ofte meget freidig. I disse viser lever
latinen, all ting er friskt og frekt, og blodet slår rask i årene hos de
lærde rømlinger.
Men også kirken hadde bruk for munterheten. Folk vilde ikke
høre på teologiske utlegninger og mystiske betraktninger. Så fant
kirkens menn på å forteile historier og utlegge dem slik som det
passet. Kristus hadde jo selv fortalt parabler, og teologene, og ganske
særlig mystikerne, hadde en allegorisk utlegning rede for å føre
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
