Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Voltaires og Rousseaus tidsalder i Frankrikes litteratur
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Kjærlighetens gjemmespill.
7
Marivaux.
Maleri av L M. van Loo (1707—1771). Tilhører La
Comédie Française.
har alltid sitt blikk klart,
sine fornemmelser
levende, sin sikre takt og
evnen til å føre sig på en
fin og inntagende måte.
Lesage gikk fra
komedien til romanen.
Marivaux seiret først
helt med sine komedier.
De er blomsten av den
nye rokokko-tids kultur.
Den har komediens
teknikk, forklædninger og
optreden under falsk
navn. Og dog er
komediens intrige bare en
anledning til spillet av
følelsene: vi får se hvorledes
kjærligheten sniker sig
inn i hjertet og setter sig
fast der, uten at man
vet av det og navnlig,
uten at man vil tilstå
det for sig selv. Den gjør de kjekkeste kavalerer blyge, så de ikke
våger å erklære sig, før kvinnene lokker dem ordet fra leben.
Kjærligheten avspeiler sig i hans og i hennes hele vesen, før den trer
frem i dagen. De elskende undviker stadig å si det første ord, de
venter stadig på at den annen skal si det, de søker stadig å få den
annen til å si det. Og denne smygende gratie i holdningen, hvor
alt er besjelet av følelsen, skjønt den holder sig tilbake, viser at
personene har den medfødte takt, som er det rette adelsmerke. Det
hele er som en lek, men leken føres med ynde og verdighet.
For-klædd som tjener og kammerpike er Dorante og Silvia i hele sitt
vesen kavaler og dame, og kjærligheten mellem dem glir inn i
sjelen med hvert ord: fra undren til interesse, de fengsles av
hverandre, drages mot hverandre, lenges efter hverandre. Og til slutt
blir det uimotståelig, han erklærer sig for henne, han tilstår at han
ør herre og ikke tjener. Da smiler hun for sig selv: „Ja, det var
det, jeg trengte til“. Men hun gir sig ikke tilkjenne, hun nyter sin
seier å ha vunnet ham i kammerpikens skikkelse. Slik skildrer
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
