Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Antikken og de germanske folk. Hollands og Tysklands litteratur på 1600- og 1700-tallet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Spinoza
93
Baruch de Spinoza.
Titelbillede i en utgave 1677 av hans skrifter.
For Descartes var matematikken den egentlige logiske videnskap og
derfor all videnskaps grunnkjerne. Matematikken syntes for Spinoza
en befrielse. Menneskene tror — sier han, — at Gud er som de
selv. Derfor får de falske forestillinger, som nedverdiger
guddommen. „I dem vilde de være blitt, hvis ikke matematikken, der
handler om figurenes vesen og egenskaper, hadde vist menneskene
en annen norm for
sannheten." Derfor skrev
Spinoza sin Ethica efter
mønster av en geometri, — sats
og bevis, sats og bevis
hele boken igjennem. —
Men vi kan nå en høiere
erkjennelse enn den å utiede
fenomentet av lover og
prinsipper. Vi kan skue
gjenstanden som en umiddelbar
gudsåpenbaring. Da er den
selv sin egen lov, her
smelter årsak og virkning i ett
for oss.
Spinozas verk var en
etikk, en morallære. Hans
mål var å gjøre rede for
menneskets plass i verden,
vise mennesket veien til
lykke, bestemme menneskets
livsopgave. Og grunnlaget
for hans moral er det som man ofte regner for moralens fiender:
lidenskapene. Lidenskap er nødvendig, den er uttrykk for forholdet
mellem den enkeltes drift til selvopholdelse og utvidelse på den ene
side og verdens uendelige samspill på den annen. Det hører med
til alle vesens urprinsipp at de føler giede ved alt hvad der utvider
dem og øker deres makt, og smerte ved det motsatte, at de er fylt
av begjær efter alt det hvorved de kommer til å vinne mere makt,
og at de skyr det motsatte. Fra disse grunnfenomener har Spinoza
i sin mesterlige 3dje bok „Om lidenskapene" utledet de forskjellige
følelser. Utenfor dette grunnprinsipp gjelder ingen regel, finnes ingen
verdi, ikke godt og ondt. „Vi streber ikke efter noget, fordi vi
anser det for godt. Nei, tvertom: fordi vi streber efter, begjærer, attrår
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
