Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Antikken og de germanske folk. Hollands og Tysklands litteratur på 1600- og 1700-tallet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
94
Antikken, og de germanske folk.
det, derfor anser vi det for godt.“ Lidenskap overvinnes bare ved
en annen lidenskap, jo allsidigere et menneske er, desto lykkeligere,
dess mere fritt for lidenskapenes herredømme. Når man forstår sitt
eget vesen, da føler man giede; forståelse er fordypelse, forøkelse.
Og det skal bli en lidenskap hos oss, den edleste og mektigste:
Selverkjennelsen skal fri oss ut av lidenskapenes vold. Og den
samme virkning har trangen til andre menneskers seiskap;
samfundsdriften skaper rett og lovlig orden og danner motvekt mot
lidenskapene. Men dypest når denne selverkjennelse, når vi setter oss,
våre inntrykk og forestillinger i forbindelse med Gud. Då først er
vi nådd til den høieste form for selverkjennelse, ti Gud er alle tings
kilde. Her er selverkjennelsens fryd nådd til sitt mål. Men når vi
føler at gjenstanden for vår fryd er Gud selv, da elsker vi Gud.
Denne kjærlighet til Gud gjennem den dypeste selverkjennelse er
det høieste i livet. Den kan ikke forstyrres, ikke vendes til hat
eller vekke skinnsyke i oss som jordisk kjærlighet; ti Gud er evig.
Den er ikke selvisk, den som elsker Gud, kan ikke forlange at
Gud skal elske ham igjen. For næret Gud kjærlighet til en
gjenstand utenfor sig selv, da var han ikke fullkommen. Men vi føler
oss her gjennemstrømmet av Guds eget vesen, føler oss som en del
av den uendelige kjærlighet, hvormed Gud elsker sig selv i sin
skapning. Gudsbegrepet biir både begynnelse og ende i Spinozas filosofi,
men denne Guddom, som opfyller alt, overstiger all menneskelig
erkjennelse. Vi kan tale om Guds forstand og vilje; men de har bare
navnet tilfelles med vår forstand og vilje. Tenker vi Guds vesen i
likhet med vårt vesen, da fører navnet oss vill og vi danner oss
uverdige forestillinger om Gud.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
