- Project Runeberg -  Verdens-litteraturhistorie : grunnlinjer og hovedverker / II. Fra Voltaire til Balzac /
95

(1928-1934) [MARC] Author: Just Bing
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Antikken og de germanske folk. Hollands og Tysklands litteratur på 1600- og 1700-tallet

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Religion og filosofi

95

hverandre og hver av dem
bygger op sine
rett-troenhets-systemer. Men efter midten
av århundret bryter her den
tyske følelse igjennem.
Pietismen legger ikke vekten på
rett-troenheten, men på den
indre oplevelse, hjertets
renselse og et fromt liv. Hos
radikale utløpere av denne
retning som Gottfried
Arnold (1666—1714) slår
det over i en mystisk
løftning som sprenger alle bånd.
For Arnold var kjetterne de
sanne kristne og kirken et
Babel; så hadde det alltid
været, så måtte det alltid
bli, for hver måtte selv skape
sin egen norm, ellers var det
ikke oplevd kristendom. —
Fra århundrets midte
forsøkte også videnskapen å
hevde sig. Samuel
Pufen-dorf (1632—1694) fulgte
Grotius og søkte å gjøre
rettsvidenskapen selvstendig.
Og med Christian
Tho-masius (1655—1728) trådte
videnskapen ut av
lærdoms-lauget og frem for folket.
Han kastet bort
lærdom

mens latin og de lærdes sorte kjole, han holdt forelesninger på
tysk og han optrådte i almindelig selskapsdrakt, — hoffdrakt sa man
dengang. Han utgav et videnskapelig tidsskrift på tysk, stred med i
de aktuelle spørsmål, kjempet mot tidens hekseprosesser. Men hans
stil var kluntet og nogen stor ånd var han ikke. I 1670 opkastet
en fransk jesuitt spørsmålet: Kan en tysker ha ånd? Og han svarte
avgjort nei derpå. Ganske visst hadde Tyskland en betydelig tenker,
filosofen Gottfred Wilhelm Leibnitz (1646—1716). Men han

„Des Simplicii Residentz wird ausgeplündert,
Niemand ist, der die Soldaten verhindert.“

’ (1,4)

Stikk fra en utgave 1684 av Grimmelshausens
„Simplicissimus“. — „Humana feritas luporum
rapacitas“ o: Den menneskelige villskap er som
ulvenes rovgjerrighet.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:27:51 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/verdlihi/2/0105.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free