Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Antikken og de germanske folk. Hollands og Tysklands litteratur på 1600- og 1700-tallet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
102
Antikken og de germanske folk.
Johann Joachim Winckelmann.
Maleri av A. Maron (1733 — 1808). Weimar.
oldtidssvermeri, han gikk
over til katolisismen for å
få inngang overalt. Her
skrev han sin „Oldtidens
kunsthistorie" (Geschichte
der Kunst des Alterthums)
der er et grunnleggende
verk for den antikke
kunst-arkeologi. Interessen for
oldtiden vendte sig her fra
romerne til hellenerne. Den
greske stil var det høieste
for ham, han blev ikke trett
av å prise dens harmoni
og dens klarhet. Overfor
de romerske kopier, ja,
overfor de små
avbildninger på mynter og gemmer
våknet hans syn, han så
gjennem dem mot de
hellenske originaler. Han ante
originalens stil, han følte
dens forskjellige
utviklings-perioder. Og de store
kunst
verker, Apollon fra Belvedere, Heraklestorsoen, Laokoongruppen —
skildret han med en henrykkelse, som tok leseren. Hans begeistring
for oldtidskunstens ophøiede ro og fullkomne harmoni virket med
til å skape en ny retning i billedhuggerkunsten som når sitt høieste
i Thorvaldsens verker.
Imidlertid levde under alt dette rokokkokulturen i Tyskland og
den tyske rokokkokultur fikk sin utpregede forfatter i Christof
Martin Wieland (1733—1813). Han er et særsyn mellem
forfatterne fra Tysklands klassiske litteratur. Alle de andre er
individualister, Wieland er en selskapelig forfatter og ingen hadde i
virkeligheten bedre tak i publikum enn han. Han begynte som pietistisk
religiøs dikter. Men hans kjælne sydtyske temperament slo snart
over skaglene og hans dikt og fortellinger blev såre lettsindige og
frivole. Han kom imidlertid på rett kjøl igjen, men det blev stadig
emne for hans bøker at en svermer, eller en høitidelig moralens
og tenkningens stivstikker blev omvendt til å finne sin lyst i
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>