Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Antikken og de germanske folk. Hollands og Tysklands litteratur på 1600- og 1700-tallet
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Less ing og teatret
109
Evripides, en Shakespeare til Shakespeare." Det var rene ord for
pengene! Og der var stillet en ny parole: Tilbake til antikken og
til Shakespeare. Og Lessing la hele sitt polemiske talent i å påvise
hvor misforstått det franske regelvesen med sine tre enheter, tidens,
stedets og handlingens enhet, var for teatret; det var bare
handlingens enhet han lot få bli stående. Lessing rykket bort skrankene
for dramaets fremstilling og det næste slektledd skulde tilfulle
benytte friheten.
Lessing selv gjorde det ikke. Men i sitt næste drama „Emilia
Galottiu søkte han å forene et antikt motiv med moderne
omgivelser. Fra Livius kjente man fortellingen om Virginias som dreper
sin datter for at hun skal undgå skjenselen. Lessing har henlagt sin
handling til moderne tid, fyrsten i et lite fyrstendømme Guastalla
er dødsens forelsket i den skjønne Emilia Galotti, som skal giftes
med grev Appiani. Han gir sin minister, den kolde djevelske
Mari-nelli frie hender i alt for at han kan skaffe ham den skjønne.
Mari-nelli lar banditter overfalle bryllupsvognen og drepe brudgommen,
for så å la fyrstens folk redde bruden og hennes mor og føre dem
til fyrstens lystslott. Handlingen går i jag i dette stykke og dog er
den ført med sikkerhet, men ved slutningen er det bristet for
Lessing. De moderne forhold fra den galante tid vilde ikke smelte
sammen med den antikke tragikk. Derimot er karakterene skarpt
tegnet, prinsen og hans minister, Emilias far, den forviste gamle
republikaner, et brushode som har trosset sin forvisning; hennes
forfengelige, svake mor, som soler sig i at fyrsten gjør kur til hennes
datter. Og navnlig er fyrstens forlatte elskerinne, grevinne Orsina,
tegnet med voldsom dramatisk kraft. Hun er vanvittig av fortvilelse
over at prinsen har forlatt henne, hun gjennemskuer alt og trosser
-alt, og man frykter for henne, viser henne tilbake, men viker unda,
når hun trenger på. Det var alt sammen karakterer med kjent preg,
og Herder, det nye slektledds kritiker skrev: „Guastalla ligger i
Tyskland". Stykket virket revolusjonerende på ungdommen. „Man
tok siden sine skurker fra de øverste rangklasser i hoff- og
statskalenderen," forteller Goethe spydig derom.
Teatret i Hamburg gikk fallitt, og Lessing blev bibliotekar ved
hertugen av Brunsviks store bibliotek i Wolffenbüttel. Han kom i
denne stilling op i teologiske stridigheter, navnlig mot den stridbare
ortodokse pastor Götze i Hamburg. Lessing forkynte overfor ham
kjærlighetens evangelium, men han lot også sine polemiske evner
spille og tok i sin „Anti-Goetze“ hårdt fatt på sin motstander. Det
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
