- Project Runeberg -  Verdens-litteraturhistorie : grunnlinjer og hovedverker / II. Fra Voltaire til Balzac /
112

(1928-1934) [MARC] Author: Just Bing
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Antikken og de germanske folk. Hollands og Tysklands litteratur på 1600- og 1700-tallet

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

112

Antikken og de germanske folk.

kristne mordere i beredskap, nàr de bare fikk en fører. — Vet han
da ikke hvad jeg skylder Saladin, svarer tempelherren.
Klosterbroren svarer: Jo — mener patriarken — det er nok så; men
Gud og ordenen . .. Kan ikke påby mig en skurkestrek, faller
tempelherren inn. Nei. Men — mener patriarken — for menneskene
er det skurkestrek, men for Gud er det ingen skurkestrek. Jeg
skylder Saladin mitt liv og skulde røve hans!" farer tempelherren op.
Der dumper et Fy! ut av klosterbroren, men han fortsetter:
Saladin er de kristnes fiende, han kan aldri vinne rett til å være Deres
venn. — Gå! roper tempelherren. Og klosterbroren sier: Nu
går jeg mere lett tilsinns enn jeg kom. Undskyld mig, men vi
klostrets folk må lyde våre foresatte.

I vel beregnet motsetning til denne scene står Nathans møte
med tempelherren. Tempelherren er heftig, avvisende. Nathan
ydmyk, men trenger på, og da tempelherren ikke vil komme ham imøte,
takker Nathan ham nettop, fordi han ikke har benyttet leiligheten,
nu da piken svermer for ham, da ammen er tjenstvillig og faren har
været borte. Den unge mann stusser: De vet, hvordan tempelherrer
skal tenke. — Ikke bare tempelherrer, svarer Nathan, bra folk
tenker slik overalt, og bra folk finnes i alle land. — Ja, med forskjell.
— Å den forskjell betyr ikke meget. Middels folk som vi må
overalt forlikes med hverandre. — Ja, men Eders folk kalier sig det
utvalgte, svarer tempelherren. Og den stolthet er gått i arv til kristne
og til muselmaner, at bare deres Gud er den rette Gud. I stusser
over å høre det av mig, en kristen, en tempelherre. Men når og
hvor har dette raseri, å holde sin Gud for den beste og ville
påtvinge hele verden sin Gud som den beste, vist sig mere avskyelig
•enn her. — Da holder Nathan den unge mann fast: Når jeg hører
dette, da må vi bli venner.

Er Jøde mere Jøde, eller Kristen
Mer’ Kristen da, end Menneske! Gud give
I Jer jeg havde fundet En, hvem nok
Det var at hedde Menneske.

Efter H. C. Roede’s oversettelse.

Da beskjemmes den unge tempelherre, da rekker han ham sin
hånd. Ja, vi må, vi må bli venner! — Denne scene, hvor de to edle,
den kristne og jøden, så plutselig, så ganske naturlig, så helt
uforbeholdent slutter vennskap i den edle menneskelighets navn er
stykkets skjønneste scene. Og på et slikt forbund mellem alle tre religioner
går stykkets forviklede og rett usannsynlige handling ut. Langsomt

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:27:51 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/verdlihi/2/0122.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free