Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Weimar
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Ifigenie i Ta ur is.
165
Hun står der, Ifigenie, i barbarlandet, mismodig, hennes sjel
søker mot grekernes land. Men hun har vunnet kongens hjerte,
hun har fått ham til å avskaffe menneskeofringene. Han kommer,
— akk, han byr henne å bli hans dronning. Hun undviker, og han
hører hennes nei, bittert byr han igjen å ofre de fremmede til
Diana, hvis prestinne hun er, nu nettop er der fanget to, på dem
skal ofringen fullbyrdes. De
to er hennes bror Orestes og
hans venn. Orestes har drept
sin mor for å hevne sin far.
Furiene har forfulgt ham og
han hilser døden velkommen.
Men hans venn Pylades vil
øve dåden, røve gudinnens
billede og fly. Så møtes bror og
søster, Orestes gir sig til kjenne
og Ifigenie favner lykksalig sin
bror. Forgjeves! Orestes vil ikke
kjenne henne som søster. Hun
slipper ham ikke, men når han
til slutt kaller henne søster, er
det bare for å be om døden
av hennes hånd. Det formår
hun ikke å høre på. Han får
rase ut alene. Ifigenie kalier
vennen til og hun
bønn
faller gudene om å fri ham av vanvidd og frelse dem alle. Så viker
vanviddet fra Orestes, når han atter hviler i hennes favn: jorden dufter
vederkvegelse og kalier ham til „å jage efter livsens fryd og
stordåd".
Men Ifigenies vesen er sannhet. Hun kan ikke hykle for
kongen, som har vernet om hennes ungdom. Hun tilstår alt, at det er
hennes bror, at bedrag er planlagt og flukten forberedt. Hun ber
om hans skånsel; da kommer Orestes og hans venn med dragne sverd.
Orestes byr som helt sig selv til tvekamp og kongen vil høre ham.
Men Ifigenie trer imellem: blod skal ikke utgytes. Hennes
sjelshøi-het overvinner kongens vrede, men han gir krenket sitt minne i et
barskt: Gå! Dog Ifigenie slipper ham ikke og hennes milde makt
får forvandlet det til et hjertelig: Lev vel!
Dette drama er høisangen om sjelsrenhets og sjelsadels blide
Charlotte v. Stein. Efter en medaljong.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
