- Project Runeberg -  Verdens-litteraturhistorie : grunnlinjer og hovedverker / II. Fra Voltaire til Balzac /
169

(1928-1934) [MARC] Author: Just Bing
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Weimar

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Den nye moral og den nye estetikk.

169

ikke på å ofre sig selv for sin venn og for dronningen, som han
hemmelig tilber, og da han bringer sitt offer roper han ut:
„Himmel, dronning! Livet er dog skjønt." Seirer enn inkvisisjonen, føler
man her menneskets adel i dens fulle høide.

Schiller blev filosof av Kants skole. Og som tenker og kunstner
søkte han å hevde kunstens plass i livet. Kunsten var den fri lek, som

En prøve pà Schillers tegneferdighet.

Fra Schillers hånd foreligger en rekke humoristiske tegninger, som dog ikke røber
større ferdighet. Ovenstående billede forestiller C. G. Körner, far av den berømte
frihetsdikter Karl Theodor Körner (1791 —1813). Det var i den tid han holdt på
med forarbeidene til „Don Carlos" at Schiller ferdedes i den Körnerske krets. C.

G. Körner beundret Schiller varmt og utgav 1812 hans samlede verker.

var gjort til alvor. Og kunsten skapte harmoni mellem det moralske
ideal og livets virkelighet. Nogen diktere tok naturen til
utgangspunkt, de var „naive" — og til dem regnet Schiller Goethe. Andre,
de „sentimentale", fremstiller menneskene ut fra moralens krav, de
dømmer, når de dikter, det gjorde han selv. Men hos begge
kulminerer kunsten i harmoni mellem liv og ideal. Derfor er kunsten
det høieste, eller som Schiller uttrykker det: det estetiske menneske
er det fullkomne menneske. Disse idéer blev grunnleggende for
den følgende tids kunstbetraktning.

Schiller og Goethe stod hverandre personlig fjernt. Goethe
hadde visstnok fått gjort Schiller til professor i historie i Jena. Men
de blev fremmede for hverandre. Schiller fordypet sig i historiske
studier og skrev sine historiske fremstillinger av Nederlandenes
frihetskamp og av Tredveårskrigen. Goethes utvikling i disse år gikk
i en annen retning. I Italia hadde han vunnet en ny ungdom, han
dyrket oldtidens utilhyllede og sunde sanselighet som han dyrket dens
edle form. Men det gjorde ham fremmed for de gamle venner i

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:27:51 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/verdlihi/2/0181.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free