- Project Runeberg -  Verdens-litteraturhistorie : grunnlinjer og hovedverker / II. Fra Voltaire til Balzac /
170

(1928-1934) [MARC] Author: Just Bing
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Weimar

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

170

Weimar.

Schiller.

Byste 1794 av Johann Heinrich Dannecker
(1758—1841). Weimar.

Weimar. Og han forarget
dem ved at han forelsket sig
i en ung tarvelig pike,
Christiane Vulpius, tok henne hjem
til sig og levde med henne
som hustru, han giftet sig med
henne mange år efter.
Elskovsrusen holdt straks sitt inntog
i hans diktning, og han drømte
sig med sin elskede pike
tilbake til Rom, han forenet
den evige stad med henne
i sine Romerske Elegier.
De blev ikke trykt, men de
gjorde bruddet med de gamle
venner, navnlig Herder og
fru von Stein avgjørende. Fru
von Stein var og blev
forbitret på „Goethes
kammerjomfru", som hadde tatt fra
henne både tilbederen og
dikteren. For de Romerske
Ele

giers dikter var henne fremmed. Goethe blev ensom hjemme. Poesien
stoppet op hos ham. Han fordypet sig i naturvidenskap. Han varopfylt
av idéen om naturens sammenheng, han vilde utgrunne dens urformer.
Både i natur og kunst søkte han de „blivende forhold", de som stadig
utviklet sig og dog gav utviklingen sitt preg. Med genialt blikk ante han
at hjerneskallen var en omdannelse av hvirvelsøilen og at bladet var
plantens grunnform. Samtidens naturvidenskap betraktet hans idéer
som en dikters videnskapelige dilettanteri, men Goethe blev derved
en grunnlegger av utviklingslærens naturbetraktning.

Efter et møte i Jena fulgte Goethe hjem med Schiller, de hadde
begge kjedet sig ved et naturvidenskapelig foredrag. I motsetning
dertil utviklet nu Goethe sin anskuelse om at bladet var formen for
„urplanten". Schiller hørte opmerksomt efter, så sa han: „Dette er
ikke nogen erfaring, det er en idé." Goethe så op: det var da
besynderlig at han hadde idéer, uten å vite av det og at han så dem for
sine øine. Men hans interesse var fanget og det gav Schiller
anledning til i et brev å gi en karakteristikk av Goethe som kunstner
og videnskapsmann. Det blev igjen anledning til deres vennskap,

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:27:51 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/verdlihi/2/0182.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free