Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det romantiske skole i Tyskland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
188
Den romantiske skole i Tyskland.
videnskaper. Han brisker sig med lærdommen, og trekker den ved
hårene inn ved hvert høve, så Heine meget treffende sier at hans
stil viser „mere hjerne enn tanker". Men Jean Paul har alltid øinene
med sig, han føler hvad der rører sig i tiden. Hans roman Titan
er fylt av tidens storm og tidens svermeri. Han kan her skildre
den blide Liane, som lever, elsker og svinner hen i all sin
sart-het, han kan skildre den ville Roquaivol som ofrer alle andre til sitt
eget umettelige Jeg. Men best er Jean Paul når han holder sig til
den jevne nutid og i hans „Slyngel-år“ (Flegeljahre) har han i
brødrene Walt og Vult skildret to typer for tysk ungdom i
omgivelser av mange løierlige skikkelser, slik at skildringen tross all bredde
og tross at boken ikke blev avsluttet efter planen, viser optrin som
er uforglemmelige. Begynnelsen er ypperlig. Testamentet skal åpnes,
de 26 arvingene er spent. Au, de biir straks gjort arveløse og
Walt skal få hele arven på visse vilkår. De står der med lange
neser, men så kommer den bestemmelse, at avdødes hus skal den av
dem arve som innen en halv time først feller tårer over sin bortgangne
slektning. De fleste av dem raser, håner, spytter. Men tredjepresten
som ofte nok har grått over sine egne prekener, vinner huset, efter
26 minutter sier han: Jeg synes jeg gråter. Og det er virkelig så.
Romanen handler om Walt, han skulde for å få arven være en
måned hos hver av de arvinger som er blitt snytt for den, studere
teologi og bli prest og være kysk. Men Jean Paul kan ikke holde
sig innenfor rammen, og fortellingen dreier sig om at Walt møter
sin bortrømte tvillingbror Vult, som hjelper ham ut av
forlegenhetene. For Walt er et englebarn, som alltid tuller sig bort, en av de
mannlige uskyldigheter, som får alle piker til å sverme for sig, som
har vanskelig for å gå klar av dem, men som bare svermer og ikke
kommer videre enn til svermingen, hvis pikebarnet ikke er av de aktive
— og det er de gode tyske blåøiede kvinner ikke i romanen. Men Vult
er motsetningen, trossig, hård, handledyktig og med evnen til å lede
saken. Men akk, for ham er småpikenes hjerter lukket. Fast og
sikkert fremfører han sitt frieri til generalens datter, den skjønne
Malvina, under skøiteløpet, han tvinger henne til å høre på sig. Men
han forstår det er forgjeves, han forstår at det er Walt, hun svermer
for. Og så kommer den mesterlige avslutning på maskeballet, hvor
de møtes alle. Å, hvor de svermer henrykt og himmelsk i valsen,
Walt og Malvina, men de kommer aldri lenger. Og så har Walt
fått løfte på engelskdansen hos henne. Da kommer Vult over ham:
Han kan jo ikke engelskdansen, han vil bare gjøre sig latterlig. De
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
