Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det romantiske skole i Tyskland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Den romantiske skole i Tyskland.
196
Inspirasjonen efter det 18de århundres forestilling.
J. H. Fragonard (1732—1806): L’lnspiration. Maleri
i Louvre i Paris. Portrett av dikteren Jean Baptiste
Rousseau (1670-1741 .
Det var forlengst
begynt på et felt, hvor
klassisismen hadde
seiret helt ut, i
havekunsten. Den klassiske
havekunst hadde tvunget
naturen efter sine regler
med snorlike alléer, med
regelmessige hekker og
bosketter, som blev holdt
nøiaktig under saksen.
Men her hadde man
søkt å bedra øiet ved
å lage utsikter som
syntes å strekke sig i
det uendelige. Og man
lot veiene føre hen mot
hemmelighetsfulle
grotter, man lot klipper tårne
sig op. Ja, man lokket
tanken tilbake mot fjerne
tider ved falske
oldtidsmin ner, broer med brutte
buer, kunstige ruiner og
man søkte å gjøre dem troverdige ved å legge planker med
rekkverk over bruddstedet, ved å lage hytter i ruinene. Men litt efter
litt gikk man over til den naturlige park, hvor lunden reiste sig
og engene bredte sig slik som stedets natur hadde skapt dem. Og
man søkte mot den ville natur, som man før bare hadde funnet
avskyelig Man fikk øinene op for det storslagne i den. Man steg
op i fjellene. Rousseau elsket den svimlende følelse ved å se ned
i avgrunner. Franskmannen Saussure besteg Mont Blanc og der
oppe hilste han med gysende begeistring den ville verden av is
og sne og fjelløde, som hans øie møtte. Chateaubriand skuet med
andakt ut over det uendelige hav og var betatt av urskogens dyp,
når fosseduren fra det veldige Niagara fylte nattens stillhet. Byron
hylder havet, nettop for dets arge motsetning til alle klassiske
idealer, når han hilser det med det trossig-jublende tilrop:
„Uncon-trollable!"
Slik vendte man også blikket mot fortiden. Man fantaserte sig
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
