Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det romantiske skole i Tyskland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Klassisk og ro mantisk.
197
Inspirasjonen efter det 19de århundres
forestilling. Henri Martin (f. 1860): LInspiration. Maleri
i Luxembourgmuseet i Paris. Dikteren synes
å ha Dantes skikkelse.
til en hemmelighetsfull
fortid og utgav sine fantasier
for ekte gamle dokumenter
— som Macpherson gjorde
med sin Ossian. Men litt
efter litt steg fortidens
billede frem for dikternes øie
som hos Walter Scott.
Middelalderen med dens
him-melstrebende idealer og dens
trossige selvhevdelse,
orienten med dens ville glød
i sinnet, dens grublende
dyp-sinn, dens grenseløse
fantasi, dens brogede naturliv
blev nu det som drog
tanken hen til sig og bort fra
det klassisk harmoniske
klar-hetsideal. De klassiske navn
hadde stått som betegnelser
for mennesketypene i alle
komedier og hyrdedikt. Nu
forsvant de. Middelalderens
ridderverden og
klosterfrom-het avløste dem, og
orientens turbaner og damascenerklinger og haremer med alle deres
skjønne kvinner fulgte efter ridderne og klosterjomfruene. De
brogede slyngninger blev foretrukket for de klare linjer.
Tanken selv søkte lenger innover i menneskets indre og ut mot
en verden som var videre enn erfaringens. Bak den sikre
fornuftige personlighet så den mot instinktets umiddelbare og gåtefulle jeg.
Og den søkte å gjøre sin egen logikk til lov for hele verden, så det
er treffende sagt av Schweigaard om den tyske romantiske filosofi at
den vilde skape sannheten, istedenfor å lete den op og finne den.
Hegel fikk hele menneskehetens historie til å føie sig efter hans
filosofiske system, men bare ved å vise, hvad professor Masur har
kalt en „heroisk nonchalanse" overfor fakta. Og fantasien blev
ikke stående ved det enkelte menneske eller den enkelte hendelse,
de blev åpenbaringer eller symboler for uendelige vesener og krefter,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>