Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det romantiske skole i Tyskland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Novalis og Schelling.
201
F W J. Schelling.
Efter tegning av F. Krüger (1797—1857).
friheten. Helt forenet er
de visstnok bare i
Gudstanken. Men en åpenbarelse
av den finnes i kunstens
verden. I kunstverket er
natur og ånd, nødvendighet
og frihet forenet. Også her
biir som overalt hos
romantikerne poesien det høieste.
Filosofien biir en slags
tan-kediktning. Den er „født av
poesien i videnskapens
barndom og løper ut i poesiens
osean".
Også Novalis så
hvordan naturen i stedse høiere
livsfunksjon blev mere og
mere åndig. „Å filosofere
er å av-flegmatisere, å
levendegjøre," lyder et av hans
mange „fragmenter". Slik
skulde poesiens rike grunnlegges. Så skjer det at han møtes med Tieck
og slutter vennskap med ham en måneskinnsnatt ved romantikernes
sammenkomst i Jena. Poesiens kilder sprang med ett op i ham, til
et bølgende dikterisk vell blev alt det han hadde tenkt og levd. Han
hadde følt filosofiens stigningslinje fra liv gjennem død til evighet.
Nu gav han det uttrykk i „Hymner til Natten^, prosadikt hvor
stemningens inderlighet har smeltet alt, har preget hvert ords form. Her
er alt bløtt, sjelfullt, hentonende, og tanken hever sig gjennem
motsetninger op til høiere verdener, hvorav denne verden bare er
gjenskinn. Han elsker dagen, i hvis lys alt har liv og form. Og dog
lenges han mot den „hellige, dunkle, uutsigelige natt". Men den er
bare en skygge av den sanne natt, evigheten. Da han lå opløst i
gråt ved sin elskedes grav, kom den over ham fra det blå fjerne.
Årtusener svant hen, graven blev en støvsky, og gjennem den så
han sin elskedes forklarede trekk. I hennes øine hvilte evigheten.
Tårene blev et funklende bånd mellem ham og henne, han blev født
for evigheten. Og han priser kristendommen som fører oss gjennem
død til evighet. Her er en religiøsitet, født ut av Hardenbergs eget
liv; han uttrykte den også i salmer, barnefromme og rene og enkle
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
