Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Det romantiske skole i Tyskland
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
202
Den romantiske skole i Tyskland.
i uttrykk, bårne av en vidtfavnende kristendom, som smelter i ett
med naturen. Det vant gjenklang hos romantikerne, „religion" stod
ved siden av „galvanisme" på dagsordenen her ved deres møte. Og
hovedverket her blev skrevet av den fraværende, Friedrich
Schleier-macher (1768—1834), hospitalsprest i Berlin. Hans verk hM. „Taler
om religionen, til de dannede blandt dens foraktere11. Det blev et
av de romantiske verker som har holdt sig lengst. Det har øvet
innflytelse på slekt efter slekt og er et grunnleggende verk i moderne
religionsfilosofi.
Før hadde man forsvart religion og kristendom ved å vise at
de stemte overens med fornuft og moral. Schleiermacher hevdet
at fornuft og moral var noget som var forskjellig fra religionen, de
hadde hver sine forskjellige kilder i menneskesjelen. Religion er
sans for det uendelige. Han førte all religion tilbake til dens kilde,
den religiøse grepethets øieblikk. Når mennesket står betatt overfor
det uendelige, smelter følelse og intuisjon i ett, de kan ikke skilles, på
mystisk måte er de forenet til en udelelig stemning i sjelen. Den religiøse
erkjennelse er en uendelig livserfaring, den kan ikke begrenses til
retning mot bestemte handlinger, den kan ikke uttrykkes i begreper.
Derfor skal man gjøre alt med religion, men ikke gjøre noget av
religion. Og derfor har dogmene bare verd som symboler, som
antydninger av den måte hvorpå uendeligheten anskues. Enhver
religion er berettiget, fordi den har sin grunn i en personlig anskuelse
av det uendelige.
Et religiøst samfund kan bare bli til, om religion kan meddeles
fra menneske til menneske. Men i det religiøse undfangelsesøieblikk
er allting svevende, er allting mystisk. Allikevel har den religiøse
følelse i sig trang til å ta skikkelse og til å meddele sig. Der er
ingen fast form for meddelelsen og heller ingen former for det
religiøse samfund. Men det opstår, når den indre stemning strømmer
fra meddeleren til mottageren. Den indre stemning er jo all
religions kilde.
Enhver religion er idealistisk, fordi den skaper et forhold
mellem mennesket og det uendelige verdensalt. Men den mest idealistiske
er kristendommen. I den gjennemtrenger det uendelige det som er
endelig, og det endelige biir ophøiet og forklaret. Gud biir menneske,
mennesket biir Guds barn, delaktig i Gud. Det er den høieste
religion. Men ikke den eneste. „Universet skal bli tilbedt på alle
måter."
Dette er romantisk opfatning av religionen. Den indre følelse,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
