- Project Runeberg -  Verdens-litteraturhistorie : grunnlinjer og hovedverker / II. Fra Voltaire til Balzac /
272

(1928-1934) [MARC] Author: Just Bing
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Romantikken i England

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

272

Romantikken i England.

jag. Ja, dette ungdomsmot kan strekke skytilværelsen ut over skyens
grenser. En sky er ophørt å være sky når den er falt til jorden
som regn. Men Shelleys mot er skapt av den ungdom som ikke
dør, og forenet med det føles skyens liv som fortsatt gjennem det
evige vekselspill av regn og solskinn og dens ættlinje føres tilbake
til selve elementene. Den biir evig i alle omskiftelser, fordi den er
Shelleys eget billede:

Min far og min mor, det er hav og jord,
jeg er himlens fosterdatter.

Om jeg synker i grav paa land eller hav,
jeg forynges og vaagner atter.

Thi naar regnbygen sort drar sit forhæng bort
ifra himlens blaa tindrende dag,
og naar vindene bygger av lys uden skygger
det høie hvælvede tag,

Da smiler jeg blot av det luftige slot
og fremstaar paany ifra muld,
som et barn av sin mor, som et gjenferd fra jord
og mit gravhvælv jeg kaster omkuld.

(Oversatt av Chr. Collin.)

På samme måte finner Shelley sin egen revolusjonstrang og sin
egen revolusjonstro i høststormen i sin „Ode til Vestenvinden":

Stormvind fra Vest, du høstens aandedrag
hvem visne blades vrimmel ei tør møde
men flyr som gjenfærd for den lyse dag
gustne og gule, sorte, hektisk røde,
lig pestbefængte! — viden om du saar
de vingeklædte frø blandt høstens døde
og skjuler dem til livets time slaar,
gravlagt som lig i jordens dunkle gjemmer
hvorfra de vaagner op ved klang av vaar

i Zefyrs muntre kor av lyse stemmer,
naar knoppen brister og naar barken biør
og saften sprænger baand som livet hemmer.

Kom, vilde aand, du som tilintetgjør
og som bevarer, hør mit bønskrig, hør!

Livets bevarer og fornyer! Det er vestenvinden som Shelleys
egen ånd vil være det. Men Shelley søker til denne frendeånd,
fordi vestenvinden er større og mektigere enn han selv. Du jager

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:27:51 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/verdlihi/2/0290.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free