- Project Runeberg -  Verdens-litteraturhistorie : grunnlinjer og hovedverker / II. Fra Voltaire til Balzac /
273

(1928-1934) [MARC] Author: Just Bing
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Romantikken i England

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

Natur og menneske.

273

skyene, uværs og lynilds ånder, du vekker Middelhavet op av døsig
speilende ro, du furer selve Atlanterhavet i dype kløfter, så dypets
vekster fornemmer høstens makt. Du er ikke som jeg, du er den
frie og mektige, the uncontrollable. Derfor faller jeg ned for dig.

Løft mig som bølge, sky og blad — jeg skar
min fod pà livets torne, se, jeg biør!

En vegt av tunge timer lænket har
en aand lig din, utæmmet, stolt og snar.

Og så samler ropet sig i de deilige linjer, hvori
slektskapsfølel-sen og underkastelsen smelter sammen, og hvori diktets skapende
idé ligger blottet for våre øine.

Strø mine tanker over jordens fang
lig vissent løv, som vaarens spirer gjemmer
og gjennem tryllemagten i min sang
spred mine ord som askeregn og emmer
hvis gnister ild udover verden saar!

Vær i min mund en røst som ingen glemmer

og i min stemme haabets klang som spaar
at under vintrens veer fødes vaar.

Naturen og mennesket er begge av livets slekt, de indre
bevegelser i menneskesinnet kan omsettes i naturinntrykk. Ja, naturen
kan få halvt menneskelig form. Les det deilige vers i diktet „Til
Natten":

En Kappe graa om din Form sig føie,
stjernebesat!

Blind med din Haarbølge Dagens Øie,

Kys hende til hun biir blind og mat!

Drag saa over By, over Land og Hav
dulmende alt med din Tryllestav,
kom, o Nat!

(Oversatt av Adolf Hansen.)

Vi fornemmer hennes sakte fottrin, hennes kappe, hennes
bølgende hår, vi føler hennes betagende kyss, men disse inntrykk er
svevende og uendelige, forestillingsakkorder som slåes an, leker,
forsvinner. Shelleys skildring holdes svevende mellem
menneskebillede og naturbillede. Blomstene i haven, hvor mimosen (The
sensitive Plant) gror, får menneskelige trekk i sin blomsterskikkelse.
Og den lette sylfe som har dem i sin varetekt, — er hun en kvinne

18 — Bing. 11.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:27:51 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/verdlihi/2/0291.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free