Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Manzoni og Leopardi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
292
Manzoni og Leopardi.
sjel. Men det var bare koketteri og bedrag. Bittert må han rope
til sitt hjerte: „Fortvil for siste gang! Forakt dig selv, forakt
naturen, den rå makt som fra sitt skjul hersker til alles ulykker, og
forakt altets grenseløse tomhet!" Og et par år efter forelskelsen
skildres med vilt hat alle hennes kunster, hvordan hun yppig strakte
sig på sofaen, kjælent kysset sine småbarn, lokkende rakte den hvite
hals frem og trykket dem mot sitt bryst. Hun kan trygt forteile at
hun var den første som fikk bøiet hans stolte nakke, så han blindt
adlød hvert lune hos henne. Dog, det var ikke for henne hans
hjerte brente; det var for det herlige skjønnhetsideal, som åpenbaret
sig for ham i henne.
Nu fikk Leopardi en trofast venn og beundrer i en ung mann
fra Neapel, Antonio Ranieri. Han tok ham hjem til sig og pieide
den skrøpelige dikter i syv år, til et plutselig anfall av vattersott
endte hans liv. Men Ranieri tok sin mon igjen: han skrev en bok,
hvori han fortalte verden hvilket vanskelig og fordringsfullt menneske
den stakkars kjære Leopardi hadde været, og hvilken møie Ranieri
og hans søster hadde hatt med ham. Ved hjelp av en hel del
fantasi har han her skaffet sig selv og sin søster en riktig martyrglorie.
Fra Neapeltiden stammer de dikt, hvor Leopardi har gitt sin
mørke verdensanskuelse det fyldigste uttrykk og hvor hans
dikter-begavelse viser sig mektigst. Ubendig er hans ironi, når der tales
om tidens fremskritt. „Lykkelig er denne papir-alder" — sier han.
Næstekjærlighet, jernbaner, damp, presse og — kolera forener de
fjerneste folk og egne. All ting går fremad! Visstnok vil sjelsadel
og dyktighet, beskjedenhet, troskap og rettferdighet aldri få styret.
Det er frekkhet, svik og middelmådighet som vil herske. Visstnok
vil den som har makten misbruke den. De gode vil leve i sorg,
de usle og ryggesløse i fest, og hele verden vil sammensverge sig
mot all sjelshøihet, den sanne heder vil bli bakvasket, de sterke vil
æte op de svake, sultne tiggere vil ligge på maven for de rike. Slik
vil det være evig og overalt. Disse små spor av fortiden vil bli
stående. Men i de viktige ting vil menneskelykken bli uhørt stor.
Man får bløtere klær, finere tapeter, stoler, sofaer, bord. Man reiser
utrolig hastig, man flyver fra Paris til London, fra London til
Liverpool. Gatene i byene biir vel ikke mere trygge om natten, men de
biir bedre oplyst. Den lykke skjenker himmelen de kommende
slekter. De store ånder i vårt århundre har funnet på en stor, rent
ut guddommelig plan. De kunde ikke gjøre nogen lykkelig på
jorden. Så slo de mennesket av tanke og gav sig til å skape en felles
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
