Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Russisk og polsk litteratur til romantikkens tid
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
\G r ib ojedof.
299
Alexander Sergejevitsj Gribojedof.
Maleri av I. N. Kramskij (1837 — 1887).
kornet. I dette seiskap
biir folk verdsatt efter
antallet av sine livegne
eller sine ordner og
titler. Livets mål er
forfremmelse og livet selv
består bare i kortspill
og dans, eller
klubb-diskusjon med politiske
og litterære slagord som
ikke betyr nogenting.
A ha ånd vil si å kunne
føre sladder på en
pikant måte eller å kunne
føre det store ord mot
Voltaire og mot
folkeoplysning. Det fine er
fransk og alt som rår
er tysk. „La oss lære
av kineseren å sky det
fremmede," roper
Tsjat-ski, „ellers kan vårt gode
folk komme til å tro at
vi er tyskere." Tsjatski er i motsetning til dem alle patriot,
frisinnet, åndens ridder, og så biir han stående alene. Det modige
stykke hadde en ennu trangere fødsel enn Molieres „Misantropen".
Gribojedof leste i 1823 og 1824 prøver av det i salongene i
Peters-burg og det blev kjent i avskrifter. Men først 1831 blev det spillet
og 1833 trykt, og da i en meget beklippet og avdempet utgave, først
efter 30 års forløp kom den riktige tekst frem. Gribojedof slapp
for konflikten mellem disse frimodige anskuelser og alderen med
dens fornuft. Han var så heldig å bli myrdet i Persien, da han var
35 år gammel. Men der var andre begavede som ikke var så
heldige og blandt dem var dessverre den største begavelse i russisk
litteratur dengang: Alexander Sergejevitsj Pusjkin (1799—1837).
Med Pusjkin begynner Byrons innflytelse i Russiand. Den har
været stor både i russisk og i polsk litteratur. Men forholdene var
forskjellige og Byrons virkning blev forskjellig i de to land. Den
franske historiker Michelet har uttrykt forholdet slik: „I Russiand
var det dengang ennu ikke noget folk, bare et kontor og en knut,
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
