Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Russisk og polsk litteratur til romantikkens tid
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
300 Russisk og polsk litteratur til romantikkens tid.
kontoret var tyskeren og knuten var kosakken. Men mens
Russiand var en regjering uten nasjon, hadde Polen den forholdsvis bedre
lodd å være en nasjon uten regjering."
Litteraturen var i Russiand noget som hørte med til
overklassens liv og som ikke hadde nogen rot ute i folket. Riktignok fàr
Russiand nogen àr senere sin folkesanger i Koltsov. Han fornyer
den lillerussiske folkevise, men han har ingen forbindelse med den
litterære verden. Da man opdaget ham, kom han og hans
yndefulle sanger i mote, men det varte ikke lenge, så kom noget annet
i mote. Selv Pusjkin, som bragte russisk liv frem i poesien og viste
det i dets naturlige eiendommelighet, skildrer vesentlig overklassens
typer; hans blikk streifer bare her og der leilighetsvis det store folks
masse. Det var først efter en utvikling med brytninger at han fant
frem til det som var ekte russisk. Og nettop dette var det i hans
diktning som hans samtid i Russland minst kunde forstå hos sin
feirede dikter.
Pusjkin var av høiadel, i hans årer fløt blod fra en abyssinsk
kongesønn, som var blitt Peter den stores neger. Han blev helt og
holdent opdradd på fransk; men hans barnepike sang russiske sanger
og fortalte russiske eventyr for ham, og han glemte hverken dem
eller henne. Siden kom han på junkerskolen i Tsarskoje Selo, som
var grunnlagt av Alexander I. Da han kom fra skolen, stod han
som fullendt dandy, like øvet i ballsalen som ved glasset, mester i
å fengsle kvinner og i å skrive dikt om det altsammen. Djersjavin
hørte hans avskjedsdikt til Tsarskoje skolen og utbrøt overveldet:
„Det er slutt med mig, her får man en ny Djersjavin." Han trådte
i forbindelse med de litterære størrelser, var med i deres forening
Arsamas. Hans dikt hyldet Bakkus og Venus uten forbehold,
var meget vågsomme i sin uanstendighet, men bedårende i sin letthet
og gratie. Men hans fyrige ungdom viste sig også i at han skrev
begeistrede frihetsdikt og slengte fra sig bitende epigrammer både mot
politiske og litterære størrelser og mot sine foresatte. Den unge
frihetsdikter blev farlig. Han blev fjernet fra hovedstaden og forsatt
til Odessa. Her kom han til å lese Byron og her fikk han se
Kaukasus. Det satte tidsskjell i russisk litteratur, den fikk en ny tone
i sin romantikk og et nytt romantisk land.
For de unge russiske adelsmenn som hadde fått eurepéisk
ferniss over sin halvt barbariske undergrunn, var Byrons eleganse like
uimotståelig blendende som hans røverhøvdingsmot var uimotståelig
blodsbeslektet med dem. Ingenting kunde passe bedre for deres
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
