Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Russisk og polsk litteratur til romantikkens tid
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
S kar ga.
321
Men sorrig og giede vandrer til hope også hos Kochanowski. Han
istemmer muntre toner i sin diktkrans „Jonsok" (Sobötka). Der er
bål, der er sekkepipemusikk, og tolv jomfruer triner frem og synger.
Der jubles i dansen, der er fryd og elskov. Elskovs lyst og elskovs
klage. Det er ekte folkelig tone, det er levende bondepiker på
Kochanowskis gård. Når så dikteren trer frem og ber spillemannen
la sin gesle’s strenger klinge til hans Doroteas pris, laver det med
roser og liljer, med koraller og perler i skildringen. Og til slutt
prises landlivet:
Tomt och täppa flinkt bebygges, [täppa = have]
honungen av bina brygges,
ull de feta fåren bringa
och i hagen lammen springa.
Der pløies og høstes, husbonden går på jakt eller setter garn
for fisken, mens gjæteren blåser fløite på stranden. Husmoren steller
inne og teller buskapen som vender hjem. Om vinterkvelden samles
de om peisen, synger, danser og gjetter gåter. Og småbarna følger
de eldre og lærer god skikk og nøisomhet.
Kochanowski døde 1584, 54 år gammel. Ingen polsk dikter før
1800-tallet spiller på så mange strenger, og spiller så rent og i så
rike toner som han.
Ved århundrets slutning har landet sin store taler, jesuiten Piotr
Skarga (1536—1612). Hans makt over tilhørerne var veldig, han
fikk skarer til å omvende sig og søke den katolske kirke,
„sjelebetvin-geren“ kalte de forferdede protestanter ham. Han skrev bøker om
helgenenes liv, de har holdt sig som andaktsbøker langt ned i
1800-tallet. Men sin storhet viser han først riktig som patriotisk
predikant. Der var vunnet glimrende seire, riksdagen var samlet, og
Skarga preket for kongen og for adelen 1597. Men hans preken
var straffepreken. De glemmer fedreland og er grådige for sitt eget,
strid er der blandt dem, politisk strid og religionsstrid. Den berømte
polske frihet misbruker de, de har urettferdige lover, ja, lovbryteren
går ustraffet omkring blandt dem.
Skarga står overfor dem som en utsending fra Gud Herren og
forkynner Herrens trusel mot et slikt folk. „I skal bli forlatt som
en frukthytte, når frukten er høstet og den første beste storm sprenger
den istykker. Eders sprog, hvori dette rike, det alene blandt alle
slavernes riker, har holdt sig fritt, og Eders folk vil I ødelegge, og
I må forvandle Eder til et fremmed folk som hater Eder!" Og for
den hovmodige adel taler Skarga bøndernes sak. „Når de ikke er
21 — Bing. II.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>