Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Russisk og polsk litteratur til romantikkens tid
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
„Herr Tadeusza. 337
med de vandrere som nådde inn i urskogen. Men i de andre skoger
går jakten, dyrene drives frem og søker å smette bort i gjemsler, og
når bjørnen er jagd op og drevet, styrter den med åpent rødt gap
mot jegerne. Da er det tilgivelig om de unge og uprøvede blir
grepet av panikk, men den gamle jeger i munkekutten kjenner det
rette hastige øieblikk, han vet hvor han skal sikte og han rammer
bjørnen. Da klinger jegerhornet, og den gamle ,,borggreve“ kan
spille på det, så det ligner alle dyrs lyd, han blåser fuglekakling,
han blåser ulvehyl, bjørnebrumm og uroksens veldige brøl. Og alle
trærne svarer med gjenlyd, ek kaster lyden til ek, bøk til bøk, så
mange trær, så mange horn. Klangen hever sig op, blir finere og
svinner i milde toner inn i himmelen.
Ridderskapet lever her sitt gamle liv med gamle minner, fyrig
og frodig. Mickiewicz har vist dem i hele deres polske egenart.
Møtet oppe i „adelsgrenden" Dobrzyn er den rene polske riksdag i
all sin villskap og all sin plutselighet. De skal forberede reisningen
til Napoleons hær kommer. Forberede og ordne — nei takk! —
de vil straks slå til, og når så den gamle tjener hos deres
kampfeller Horeszko’ene foreslår dem å gjøre „innritt" hos deres gamle
uvenner Soplica’ene, er de straks rede, de glemmer Napoleon og
den store reisning, og de toger i flokk og følge til Soplicowo. De
kommer ved nattetid, får overmannet og bundet Soplica’ene og deres
gjester. Men blodsutgydelsen innskrenker sig til okser og får, og
navnlig høns og gjess, og først og fremst fatene med mjød og vin.
Både disse folk fra Dobrzyn og selskapet på Soplicowo er gode
patrioter. Polske er draktene, polske er dansene, poloneser og
masurkaer, og det gamle polske vesen er skildret i all sin frodighet
og all sin underlighet. Når greven kommer med sin moderne
for-tidsbegeistring og sin fortelling om bedrifter blandt italienske røvere,
blir han løierlig vek og himmelblå overfor den urgamle polske
blodfulle naturlighet hos de andre adelsmenn. Og når sekretæren klær
sig efter fransk mote på festen, gjør han sig bare løierlig. Midt i
denne sin polske ustyrlighet er deres fedrelandskjærlighet levende.
Jacek Soplica er blitt en landflyktig mann, fordi man trodde at han
gjorde felles sak med russerne ved deres overfall på den gamle
Horeszko, som hadde nektet ham sin datter. År er gått siden den
tid. Jacek har kjempet i den polske legion på Napoleons valplasser.
Og han har tatt munkekutten. Han kommer overalt som en frelser,
hans skudd og hans hugg vidner om en stridsmann, men ingen aner
at munken Robak er Jacek Soplica. Hans patriotisme er av en
22 — Bing. II.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
