Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den franske romantisme
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Les Orientales.
371
Blomst, Frugt, den skønne Fugl, — sig hvad ønsker du at faa?
— Ven, lyder Barnets Svar, det Barn med Øine blaa,
jeg ønsker mig en Bøsse og Patroner.
Den forbløffende slutningseffekt er et trekk som Hugos lyrikk
— og ikke bare hans lyrikk — beholder som kjennemerke gjennem
hele hans forfatterskap. Når han i sin diktsamling mot Napoleon III
„Les Chätiments“ (Straffedommene) synger sin gravsang over dem
som falt i barrikadekampen 4. desember 1852, ender han med å
vrenge ett av Napoleons slagord: Nyd nu freden — Eders hjerte
var urolig, lidenskap jaget Eder — I drømte om å knuse mannen i
Elyseet og mannen i Vatikanet og å la den fri ånd strømme ut over
jorden. — Hvem I så er, og hvad I har følt, takket være den 4.
desember kan I hvile i fred i Eders grav — gresset vokser stille
over dens hvelv, hvil i taushet i Eders kister, „Keiserdømmet er
freden". Et annet eksempel er det dikt i Hugos diktsamling L’Année
terrible (Redselsåret o: 1870—1871), hvor han taler med en
kom-munard. „Du har satt ild på biblioteket?" „Ja, jeg har brent den
bygningen!" Og nu skildrer Hugo hvilken forbrytelse det er. Du
har drept strålen i din sjel. Boken er på ditt parti, din befrier.
Alle de store ånder rykker i marken. Alt hvad disse ånder har
skrevet, skal løfte, styrke, gi dig friheten. Boken er rikdom,
kunnskap, rett, sannhet, dyd, plikt, — og alt det ødelegger du! — „Jeg
kan ikke lese."
Den samme forkjærlighet for den overraskende slutningseffekt
finner vi hos Hugos samtidige, Tysklands store lyriker, Heinrich
Heine. Man behøver bare å lese et lite dikt som dette av „Buch
der Lieder" (Sangenes bok) for å se det:
Årene kommer og svinner,
og slekter synker i jord;
men aldri forgår den elskov
som fast i mitt hjerte bor.
Å, ennu engang å fà se dig,
å styrte med knefall frem,
og døende til dig tale:
„Madame, jeg elsker Dem."
Forf. overs.
Ser man imidlertid nærmere til, vil man finne en avgjørende
forskjell på effekten hos de to diktere. Heine skaper en stemning
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
