Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Den franske romantisme
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
372
Den franske romantisme.
Skuespillernes inngang.
„Nu skal jeg straks inn og stå i fyr og flamme
pà tyrkisk". Tegning av Honoré Daumier.
for plutselig å rive den
istyk-ker. Hugo derimot forbereder
oss i stillhet på overraskelsen.
Vi venter et svar fra det greske
barn, vi venter et svar fra
kommunarden, og jo lenger
Hugo taler, dess mere spent
blir vi på det avgjørende
moment, som vi må forutsette at
det inneholder. Kort sagt: hos
Hugo smeller det, efterat han
lenge og i stillhet har tatt sitt
sikte, hos Heine, når raketten
slukner.
Imidlertid er det hos
tyrkerne at Hugos fantasi først
riktig finner sin [mette. Her
er de kjekke røveres land,
hvor tyrkermarsjen klinger fra
Janitsjarorkestrets horn og
trommer. Pasjaens sorg over at
hans nubiske tiger er død —
favoritsultaninnen som stadig
krever henrettelser for sine ømme øiekast og sine kokette vifteslag,
— den late tyrkerpike i sin hengekøie drømmer om å eie et seralj
med marmorbassenger og tronstoler med gullgriffer, å la sin
silke-drakt slepe over kostbare marmorfliser og vandre med dovne skritt
henover dem på rubinbesatte tøfler. Det er en ironisk fryd i disse
utmålinger, for alt er så anderledes enn hos oss. Hele
tyrkertilværelsen med dens skinnende fantasipunkter, lokker på Hugos
skildreevne. Og denne fremmede virkelighet overhvelves av en likeså
fremmed romantikk, stormen forkynner om Dsjinnernes (åndenes) tog.
Hugos dikt er her et mesterstykke av verskunst. I vers som øker,
ett for ett med en stavelse til eftersom den nærmer sig, og som
minker på tilsvarende måte, eftersom den fjerner sig, faller den over
byens døsige ro. Den anes, fryktes, ventes i spenning, raser som
helveteslarm og spøkelsesgru. Men den svinner så igjen og lar til
slutt billedet av den døsige ro igjen tegne sig i de samme små
klimprende vers som i begynnelsen.
I slutningen trenger en skikkelse sig frem overalt. Napoleons-
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
