Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nordisk litteratur efter naturalismen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
600
Nordisk litteratur efter natur alismen.
ningen uttalte sin giede over at Sverige hadde fått en ny dikter.
Men Heidenstam gjemte sine dikt. Han ventet, han studerte
Runeberg og tyske klassikere; og det varte syv år før han trådte frem
for offentligheten. I 1888 utkom hans „Vallfart och Vandrings år “.
Det blev en av de store overraskelser i svensk litteratur. Her var
en ny ånd vakt, en ny diktverden åpnet. I den første avdeling
trådte Orienten frem for en, skildret ved selvsyn og levende i
øie-blikkets liv, Syriens og Egyptens byer, med solskinn og støv over
folkevrimmelen, med rop og lyd fra mennesker og dyr, med kupler
som hvelvet sig mot himmelen, og minareter som pekte rett til værs.
Det var Orienten, gammel og dog ny. Her levde man som i Harun
al Raschids tid, og Heidenstam hentet sine mennesker ut fra „Tusen
og en natt“, de vise kalifer, de kløktige skrivere, de forelskede unge
vannbærere og de skjønne kvinner som gjorde en yndig motstand
mot det de lengtet efter. „Den tiden voro jordens gudar glada“.
Livsgleden hersket blandt disse mennesker. Sinnet var ungt,
motet friskt, elskoven alltid blussende og eventyret alltid rede. Det
var dette evangelium dikteren forkynte; han hadde funnet det her i
sin Orient; her var menneskene helt og fullt menneskelige, ikke
snørt inn i nogen europeisk konvensjon. Blandt dem hadde
antikkens livslyst og livsdyrkelse ennu funnet sin tilflukt. Og dikteren
drakk sin strålende rus av denne livsgiede. Lette og smidige
danset versene som fortalte om dette, uten fast skjema. Stilen var frisk
og sikker, billeder strømmet frem, født av Orientens liv. Men i
glededrikken blandedes bitre og vemodige følelser. Dikteren så det
var en svinnende verden som han skildret og som han beruste sig i.
„Olyckliga, tillintetgjorda Österland! Hos dig har jag druckit hälsa,
medan jag sett dig tvina bort. Landet, där den antika världens
livs-glädje fann sin sista fristad, är skövlat.“ Efter det har nutidens
pengedyrkelse og pengebegjær, nutidens rastløshet og utilfredshet
holdt sitt inntog. Og i en del skjønne stemningsdikt taler
dikteren om sin sjelekamp og sin tvil, men også om sitt sinns høie
lengsler, og fremfor alt er kunsten ham hellig. Heidenstam gir det
uttrykk i et skjønt dikt. Kunstneren står overfor sitt fullbyrdede
verk. Neptuns tempel i Pæsstum er et mesterverk, hans
skjønnhets-drøm har tatt skikkelse i sten; da knuser han sitt eget navn på
søilefoten; verket skal leve evig fritt, løst fra hans menneskelige jeg.
Slik biir han Namnlös och Odödlig. Og den samme andakt og
ærbødighet kan vekkes selv om verket aldri blir født. Gamle Djufar
hisses av de unge piker ved brønnen til ennu en gang å dikte en
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
