Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Nordisk litteratur efter naturalismen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Verner von H eidenstams ungdo msdiktning.
601
Verner von Heidenstam.
sang. Akk, hans hode
synker ned mot brystet,
der han står med
papirremsen og med
fjærpennen, som solen
spiller på. Han kan ikke
fange de syner som
svever for ham. Det
er bare hans tårer som
faller på papirremsen,
han lar dem falle og
styrter inn i huset. Men
de unge piker ser dette
papir som er vætet av
hans tårer. De bærer
det inn i templet og
henger det op. Det er
merket av tårer over
en poesi som aldri blev
til, og derfor er det
hellig. Slik taler denne
diktsamling som
innvarsler den nye tid i
svensk poesi.
I de følgende år
åpnet Heidenstam kampen mot naturalismen. Han vilde ha en ny
retning med friere bane for fantasi, med høiere og mere heroisk
moral, en litteratur som stemte med svenskenes lynne; han kalte sin
retning for renessanse. Han rev Oscar Levertin med sig. De skrev
sammen „Pepitas bröllopa, og var fra da av venner. De
betydeligste av disse Heidenstams kampskrifter er „Hans Alienus“. Her
holder han opgjør til alle sider. Boken er full av diskusjoner, men
gjennem og over diskusjonene strømmer fantasibilleder både fra
fortid og fra nutid. Han kalier frem billedet av Ninive og av Sardanapal,
og Heidenstam viste her hvor trolldomsaktig synsk hans fantasi er.
Bokens siste del har en varm og inderlig skildring av hans
fedre-hjem og hans far. Dikteren var her pilgrimen i fremmed land,
men boken munner ut i en lengselsfull hilsen mot hjemmet og
fedrelandet.
I „Dikter“ (1895) fikk hans kjærlighet til hjemmet sterkt og
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
