Or større brearm under lste istid. Den har hatt en fremskytende tunge utover midtre del av Harøya, på Romsdalssiden, (se Bidr. til Romsdals kvartærgeologi, årsskr. for Romsdals sogelag) mens den sydligste del av Harøya var isfri, hvad der tydelig fremgår av forholdene i Harøyburet op for Myklebust. De tallrike, sylhvasse tagger i fjellet der, ovenfor 2nen istid m.g. forteller med sikkerhet at der kan aldri ha gått noen bre-is utover (Sunn- møres kvartærgeologi pag. 46). Fjørtoftas vestside fremviser ytterst ute en lang, smal og låg tange av fast fjell. | Deh går ca I km. lenger vest enn kysten ellers. Det er endel av strandflaten som ikke er blitt skåret bort. Breen kan ikke ha gått meget ut om denne tange, ellers måtte den være erodert bort. Den store mengde rundslitt fjærestein i 58—78 m ot. på Fjørtofta viser også at under et langt tidsrum av nedisningen i Ilste istid har der vært isfritt. Det er kun på Kvamsøya vi finner lignende forhold. Fortsetter vi videre sydover, ser vi at mellem Flem og Ulla er fjorden lengst N.V. så grunn, at den kun er farbar for mindre fartøier under flo sjø; mens den er ganske dyp lenger inne. Man merker sig også at den dype fjord mellem fastlandet og Otterøya mv., hvor dampskipsleden går, plutselig blir meget grunn ved Løvsøy — Haramsøy, på Revet. Det ser ut for at den store bre, som engang har gått der, må ha hatt sin syd- grense på Revet. I Sogn og Fjordane ser det ut for at mnedisningen i lste istid har vært meget større i Nordfjord og Sogn enn i det mel- lemliggende Sunnfjord. Både i Nordfjord og Sogn har breranda ligget ut til de ytre øyer, lenge efter at landhevningen har begynt. Kystranda i Sunnfjord og kystranda i Nordhordland er der- imot blitt tidligere isfri. Kanskje ennu tidligere er kysten ut for Hardangerfjorden blitt isfri sålangt syd som til Halsenøy og Stord. Derimot er det påtagelig sterkere nedisning på sydligste del av Bømmeløya. Der må ha vært en meget sværere isstrøm ut Åkrefjorden enn i Hardangerfjorden. Det fremgår tydelig av terrassemålingene, som viser at yttersiden av Stord blev isfri (på Fitjar) da havet stod 84 m. høgere enn nu. (Landet lå altså fremdeles 84 m. dypere nedpresset derute enn nu). Forholdene