Full resolution (JPEG)
- On this page / på denna sida
- I. De klimatiske og kvartærgeologiske forhold på Vestlandet under den eldste busetjing
- Skjærgardstida
- 1ste interglacialtid
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread.
/ Denna sida har aldrig korrekturlästs.
eg i
der og i Møre og Romsdal har således stort sett vært ens, også
her finner vi de høgste strandmerker fra denne tid i 87—90 m.
ja op til 104,5 m. o:.
I Ryfylkes ytre del finnes sikre merker på at der har blitt
forholdsvis tidlig isfritt under avsmeltningen i Skjærgardstida.
Fra Bokn til Baustad i Nerstrand finner vi høge terrasser fra
denne tid. Høgden er avtagende mot øst.
Øyen bestemte den marine grense på Madletuva, Jæderen,
til 69.0 m. oi. Et resultat som blev sterkt kritisert bl.a. av
K. O. Bjørlykke og Dr. Hans Reusch. Efter mine undersøkelser
i Ryfylkefjordene må Øyens anskuelse oprettholdes. I virkelig-
heten har nok den marine grense ligget endnu høgere, som vi
senere skal komme nærmere tilbake til.
Da breranda i den Iste istid som kan påvises på Vestlan-
det, i lang tid har ligget ut i skjærgarden, er det tidligere dan-
nede løsmateriale blitt ført til havs. Alt som kan fortelle om
en mulig eldre bebyggelse av vårt land, er da feiet bort av isen.
Derimot er det sansynlig at bredekkets mektighet på noen
steder langs kysten ikke var sværere enn at enkelte av de høg-
ste topper raget op over breen som nunatakker, også under den
største nedisning. På disse isfrie — eller næsten isfrie pletter
er det sansynlig at enkelte høgfjellsplanter og noen insekter har
overlevet fra tida før lste istid.
Da temperaturen på ny stiger, under inntreden av et lang-
varig tidsrum med mildere klima,
Iste interglacialtid,
som kan påvises i Norge, minsket isdekket efter hvert, så
breene rykket tilbake, og kysten blev isfri. Under avsmeltningen
begynner landet å heve sig igjen, eftersom istrykket avtok.
Denne interglacialtid har vært overordentlig langvarig.
Jeg anser det for sansynlig, at det er den samme som av Penck
i Mellemeuropa er kalt Mindel-Riss interglacialtid, og hvis varig-
het av ham er anslått til 240000 år.
I Møre og Romsdal har jeg således lagt merke til at de
gamle havavleiringer fra Skjærgardstida, særlig rullestein fra
strandbeltet, er blitt så sterkt forvitret at man ikke lenger kan
skjelne dem som marine dannelser. Overflaten er fullstendig
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Project Runeberg, Thu Feb 19 17:46:25 2026
(aronsson)
(download)
<< Previous
Next >>
https://runeberg.org/vestland/0013.html